Denne mannen levde i Trøndelag i steinalderen
For 4000 år siden døde en 25 år gammel mann på øya Hitra. Nå har han fått nytt liv på Vitenskapsmuseet.
Historie
LASTER INNHOLD
Hvem var mannen i brønnen?
Biskopens menn plyndret kongens borg. Så kastet de en død mann i brønnen for å forgifte den. Nå vet vi mer om den døde.
Hvorfor døde jentebarna?
Langt flere jentebabyer og jentebarn enn gutter døde i flere europeiske land i perioden 1700-1950. Forskere har undersøkt hvorfor dette skjedde.
Rettsakene mot trolldomsprosesser i Norge tok slutt på 1700-tallet
Når det gjaldt samer fortsatte en iherdig bekjempelse av det som ble betegnet som trolldomskunster. Det var misjonærene som overtok for rettsapparatet.
Magnus Lagabøtes landslov har bidratt til nordmenns tillit til rettsvesenet
Nordmenn oppfattet Magnus Lagabøtes landslov som rettferdig da den ble innført som en av de første lovene av sitt slag i Europa. Loven avskaffet blodhevn, og ble senere viktig for norsk identitet under unionstiden med Danmark.
Virkelighetens Napoleon – kald jævel som vant nesten alt
Napoleon var en uovertruffen militærleder og en stor statsmann. Ennå ser vi spor etter ham på Europa-kartet. Nå er Ridley Scotts film om Napoleon på kino.
Har Europa stengt ute alle andre?
EU har bygget en felles festning mot resten av verden, hevder noen. Men kanskje er det ikke sånn.
Lokker pilegrimene vekk fra opptråkkede stier
Hundretusener benytter seg av Europas mange pilegrimsleder hvert år. Likevel besøker pilegrimer bare et fåtall av tilbudene rundt ledene. Det er EU-prosjektet «rurAllure» i ferd med å gjøre noe med.
Middelalderen her og nå
«Middelalderen» kan virke støvete og fjern, men i vårt daglige liv er vi omgitt av middelalder på mange ulike måter.
Slik ble kjemistudier en døråpner for kvinner fra 1910
NTH hadde en særskilt status og utdanningen ga gode karrieremuligheter. Dette fikk kvinner til å bryte glasstaket tidlig på 1900-tallet og bli kjemi-ingeniører. Men bak måtte det stå en støttende mann.
– Norge kom seg raskt på beina igjen etter krigen
– Den klassiske forestillingen er at etter andre verdenskrig var Norge utarmet og utplyndret, men gjenreisingen gikk ganske raskt. Det skyldes ikke minst all infrastruktur som okkupasjonsmakten bygde under krigen, sier forsker.
Jødiske fanger måtte legge seg i bekken slik at tyskerne kom seg tørrskodd over
Det er vanskelig å forstå at konspirasjonsteorier kan skape et hat som både rettes mot enkeltpersoner og et helt folk, men vi ser det samme i dag.
True crime på 1800-tallet
Mennesker har alltid latt seg fascinere av kriminalgåter fra virkeligheten. True crime har derfor blitt en populær sjanger innen film, tv-serier, podkast og bøker. Også 1800-tallet hadde sin måte å dyrke sjangeren på.
– Et mislykket demokratisk eksperiment
Slik beskrives demokratiprosessen i flere av de tidligere Sovjet-statene som vant sin frihet på 1990-tallet og fremover. Nå skal forskere foreslå nye måter å bygge demokrati på.
Hva 800 år gamle skjeletter lærer oss om dagens pandemier
Hele verden vet nå hva sykdommer kan gjøre med samfunnet. Forskere lærer av fortidas pandemier og gamle skjeletter for å hjelpe oss i framtida.
Görings Luftwaffe og milliardavtalen om norsk aluminium
Den tyske okkupasjonsmakten trengte norsk aluminium under krigen. De store planene mislyktes, men hjalp Norge i oppbyggingsårene etterpå.
Pirater, adelskvinner og syklende husmødre
Verden rundt feirer folk kvinnedagen. Men hvorfor er Norge blant landene med størst likestilling? En del av svaret ligger i middelalderen da norske kvinner drev piratvirksomhet og truet med brenne ned byer.
Urfolkstema – en naturlig del av undervisningen hele året
Fra midten av januar til 6. februar får jeg desidert flest henvendelser fra skoler om foredrag og innspill til undervisning på samiske temaer. Men hva som skjer med det samiske innholdet i undervisningen resten av året?
Dette tøystykket er blant de eldste i verden
Hva lagde folk klær av i yngre steinalder? Çatalhöyük, verdens største, kjente steinalderbosetning, gir oss svar etter 60 års diskusjon.
Finske forfedre frøs i hjel i Tydalsfjellene
Karolinernes dødsmarsj kalles det svenske tilbaketoget over Tydalsfjellene i Trøndelag i januar 1719. Slik står det i norske historiebøker. Ikke alle vet at de fleste soldatene var finske. Noen av dem som frøs ihjel var mine forfedre.
Enestående vikingtekstiler funnet i kvinnegrav
– Å finne broderte tekstiler fra vikingtid er så unikt at du nesten ikke tror det er sant, sier arkeolog Ruth Iren Øien ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Karantene og økonomisk støtte ved pest fantes allerede på 1600-tallet
Pest har herjet Norge mange ganger. Allerede i 1625 tok staten systematiske grep for å forhindre pest å spre seg. Ideen om isolasjon var da en ny tanke som skulle vise seg å være virksom. Det ble innførte sterke begrensninger på samvær mellom folk, og restriksjoner i antall tilstedeværende ved bryllup og begravelser. Det ble også innført tiltak for å kompensere næringslivet for de økonomiske tap nedstengingene måtte medføre.
– Koronatiltakene er egentlig milde
Vi er usigelig lei av tiltakene fra Bent Høie. Men historiker Erik Opsahl sier tiltakene er milde sett opp mot gamle dager. Da ble importsmitte under pandemier stanset med skudd.
Derfor er det ekstra vanskelig å drive med grunnforskning i Norge
Innovasjon er et av regjeringen Solbergs store satsingsområder. Samtidig opplever en av de mest verdensledende forskerne ved NTNU at hun blir straffet økonomisk for å drive business.