Hjernerystelse: Ny app kan gjøre tida etterpå enklere
Ettervirkninger av hjernerystelser varierer mye fra person til person. En app kan snart hjelpe med å få oversikt.

Ettervirkninger av hjernerystelser varierer mye fra person til person. En app kan snart hjelpe med å få oversikt.
Med immunterapi kan kreftpasienter bli helt friske. Nå jakter forskere på den perfekte immuncellen ved hjelp av en helt spesiell robot. Det har ingen gjort før.
Rester fra ølbrygging kan brukes til å lage mikrokapsler for å bevare omega-3-oljer og medisiner.
Ennå har vi ingen godkjent generell kur for enterovirus. Men forsøk i Norge virker lovende.
Hvordan påvirket covid-19 Norge og livene våre? Forskere vet mye om det som endret seg, og om det som ble nøyaktig det samme etterpå.
Giftstoffene PFAS er menneskeskapte, og kalles ofte «evighetskjemikalier». Det finnes tusenvis av ulike varianter. Nå finner forskere mer av dem enn før.
Norske forskere jobber med å utvikle utstyr som skal oppdage biomarkører i pusten. Dette kan bidra til å oppdage symptomer som KOLS raskere, og endre livet til millioner av mennesker som lider av sykdommen.
Mange store oppdagelser og oppfinnelser springer ut fra grunnforskning. Særlig innenfor medisin, men også fra mange andre fagfelt. Her er noen av dem.
Ny norsk teknologi kan avsløre kvaliteten på mRNA, budbringermolekylet som på rekordtid har blitt et våpen mot svært mange sykdommer. Høy kvalitet i dette leddet er helt avgjørende for denne typen medisiner.
Et legemiddel under utprøving mot kreft, kan trolig også brukes til å drepe bakterier som er resistente mot antibiotika.
Bærbare ultralydapparater gjør høyteknologiske bilder tilgjengelig for legekontoret, utrykningskjøretøy og utviklingsland. Et nytt verktøy tar i bruk kunstig intelligens for å gjøre disse apparatene lettere å bruke for helsepersonell.
En av landets største suksesser innen praktisk bruk av kunstig intelligens (KI) til nå, handler om å oppdage bruddskader. Formelen som ligger bak, kan anbefales til mange bedriftsledere.
Alle trenger å puste – også celler i in vitro mikrofysiologiske systemer. Nå har vi gjort lovende funn med et materiale som forbedrer kvaliteten på eksperimentene.
Funn fra NTNU bidrar til å gjøre strålebehandling av kreft mer presis. Da blir den mer skånsom og effektiv. Pasienten slipper kanskje å være så dårlig etterpå.
Har du en feil med hjertet, gjelder det å få riktig hjelp kjapt. Kunstig intelligens kan bidra til nettopp det – og det kan føre til at flere liv blir reddet.
Ved hjelp av stamceller kan vi nå dyrke fram såkalte organoider; en bitteliten liten lever, et ørlite hjerte eller en tynntarm i laben. Mikro-organet kan deretter kobles til en mikrochip som simulerer biologiske prosesser. Denne sammenkoblingen kalles “organ-on-a-chip” og åpner for uante forskningsmuligheter.
Nanoteknologi kan gi mer effektiv behandling av pasienter med bukhinnekreft.
Endometriose: Bruker vi alt vi kan om kreft, er det lov å håpe at gode diagnose- og behandlingsmetoder kan utvikles mot kvinnelidelsen “alle” nå snakker om.
Spillindustriens jag etter superraske mikroprosessorer har hjulpet norske forskere til å løse et 40 år gammelt ultralyd-problem.
Hva om man kan “reise” til sykehuset via en avansert VR-brille? Forskere gjør det nå mulig ved hjelp av lokale helserom og bruk av såkalt augmented reality. Forsøkene er så langt lovende.
En enkel test redder liv. Tre av fire kvinner som døde av livmorhalskreft i screeningalderen 25-69 år, hadde ikke tatt celleprøve siste tre og et halvt år.
Koronavaksinene sparte 20 millioner menneskeliv allerede det første året. Hva er status og hvor går veien videre i kampen mot pandemien?
Automatiserte maskiner lærer nå å finne kreftceller ved hjelp av manipulert lys. Det kan avlaste et presset helsevesen og korte ned ventetiden for engstelige pasienter.
Snart kan kanskje smarte dingser i hjemmet finne ut hva som feiler deg. Men teknologien er godt nytt for mye annet også.