Japan kan virke langt fra Arktis, men landet har lenge vært et aktivt medlem av det globale forskersamfunnet i å studere alt fra marine økosystemer til forurensning i Arktis. I juni møtes nordmenn og japanere for å presentere forskningsresultater og bygge partnerskap.
Snart kan de være her, maskiner og prosesser som lager kraft nok til nær 100 000 hjem – av restvarme fra norske aluminiumverk.
Han har jobbet med forskning på en gass som blant annet finnes i sola. Nå skal Hiroshi Matsumoto jobbe med å få forskere fra Japan og Norge til å se lyset sammen. Matsumoto tror offshore vindkraft vil være viktig for Japan det neste århundret.
Varmere vær og mer regn har gjort overvann til et miljøproblem.
Hvert år blir tre millioner verpehøns destruert. Det er ikke bærekraftig nok, mener forskere, som nå vil utnytte hønene til mat, olje og proteiner.
Norske bønder kan bidra til storskala CO2-lagring gjennom å bruke trekull som jordforbedring. Norges første demonstrasjonsanlegg for biokull på Skjærgaarden gartneri vil vise hvordan.
Hvorfor har størrelsen på veden betydning? Hvordan vet vi at den er tørr? Og hvor viktig er egentlig pipa?
Isfrie somre i Arktis åpner for nye muligheter for næringslivet. Men kystlinja smuldrer opp når isen i jorda smelter. Forskere vil forstå hvordan, slik at vi kan beskytte oss.
Nyheten om at norsk diesel viser seg å inneholde et avfallsprodukt fra produksjon av palmeolje har overrasket norske forbrukere. – Alternativer finnes, sier forskere.
– Det grønne skiftet har egentlig ikke begynt, sier førsteamanuensis Espen Moe. 278 nye vindturbiner i Trøndelag monner lite, men er en begynnelse.
Det sparer ikke miljøet stort om du tar kortere dusjer eller slår av lysene. Det virkelige miljøproblemet er alle tingene du kjøper.
For rundt 4,5 milliarder kroner kan Norden få et felles CO2-lager i Nordsjøen.
Norsk blåleire viser seg å være et klimavennlig alternativ til sement i betong. Et deponeringsmateriale kan dermed bli en ressurs.
Lær deg ordet karbonnegativ teknologi, eller Bio- CCS, først som sist. Det har nemlig blitt en snakkis i teknologikretser. Her får du forklaringen på hvorfor.
Lær av Silicon Valley: Noen av de mest høyrisiko og modige investeringer som har ført til revolusjoner innen IT, bioteknologi og nanoteknologi, er utløst av offentlige institusjoner.
Ved bruk av ny, ultrapresis laserteknologi skal silisiumsolceller kunne produseres uten materialsløsing.
Norske studenter ønsker å begynne med oppdrett og salg av insekter som mat. Men det kan ta tid før nordmenn blir villige til å bruke gresshopper til fredagstacoen.
Med tettere befolkede områder og mer styrtregn, kan det røyne på for gamle ledninger, og kloakkvann havner i bekker og elver. Nå jobber forskere med lokale løsninger.
Dette spørsmålet blir tatt opp og diskutert på et seminar i Oslo den 10. februar.
Hvorfor har størrelsen på veden betydning? Hvor viktig er egentlig pipa? Og hvordan fyrer du best mulig i gamle ovner? En eviggrønn sak fra arkivet.
Det er mye bedre å hindre at folk kaster mat enn å gjenvinne matavfallet. Men Norge bruker fortsatt mye penger på biogassanlegg for gjenvinning.
Vinteren kan være en stor påkjenning for huset. Nå er det på tide å ta noen enkle grep for å forebygge skader.
Europa ønsker å krympe råvarebehovet og øke gjenbruken av ressurser i solbransjen. Lykkes nytt forskningsprosjekt, vil klimagassutslippet fra produksjon av solcellepaneler synke med 25 til 30 prosent.
Dette er de mest leste sakene fra Gemini i 2015.
