Slik kan oljen snart gjøre oss fattigere
Norge står ved et vendepunkt i den økonomiske historien. Oljen har vært avgjørende for at Norge har blitt et av verdens rikeste land. Nå kan den tiden snart være over.
Norge står ved et vendepunkt i den økonomiske historien. Oljen har vært avgjørende for at Norge har blitt et av verdens rikeste land. Nå kan den tiden snart være over.
Da koronaen kom aksepterte de aller fleste strenge restriksjoner. Nærmest ved et uhell gikk også klimautslippene ned. Det er tvilsomt om like mange ville akseptert de samme restriksjonene hvis målet var kutt i klimautslipp. Det henger blant annet sammen med hvordan hjernen vår er laget.
Utslippene fra nær en halv million norske hytter er store. En stor del av utslippene kommer fra å holde hytta varm når man ikke er der. Hyttene legger også beslag på mer natur enn nordmenn flest liker å tenke på.
Om oppvarmingen av kloden skjer for raskt, greier ikke alle arter å tilpasse seg i tide.
NTNU og SINTEF blir partnere i forskningssenteret NorthWind som skal utvikle konkurransedyktige havvindparker innen ti år.
EU gir 21 millioner kroner til forskning på hvordan dyr takler klimaendringer.
Verdens økende befolkning trenger mat. Sårbare arter må vike, ofte for kjøttproduksjon.
Grønt hydrogen, produsert med elektrolyse og fornybare energikilder, spiller en avgjørende rolle i det grønne skiftet. Men vi klarer foreløpig ikke å produsere denne rene energibæreren billig nok i industriell skala. Nå er en europeisk forsknings-dugnad på trappene.
Produksjon av materialer står for en stor andel av klimagassene. Om vi skal nå klimamålene, må vi lære oss å bruke materialene bedre.
Regjeringens “ja” til CO2-håndtering bringer oss nærmere en fremtid der Norge kan kvitte seg med den ene byggesteinen i olje og gass – og leve av den andre: nullutslippsbrenslet hydrogen.
Norge skal omstilles til lavutslippssamfunn. Mer energi fra både sol, vann og vind er bærebjelker. Utbygging skjer oftere til store protester, og motstanden mot vindkraft øker. Men forskning viser at konflikter kunne vært unngått med varsom arealplanlegging og god miljødesign.
Det sier SINTEFs bærekraftdirektør Nils Røkke om regjeringens forslag om å investere i CO2-håndtering. Prosjektet har fått navnet Langskip, og kan bli en avgjørende brikke i kampen mot global oppvarming: Norsk sokkel har lagringskapasitet som tilsvarer minst 20 år med alle Europas klimagassutslipp.
Det er fullt mulig å lagre karbondioksid om vi først bestemmer oss for å fange klimagassen. Verdens kontinentalsokler — hvor vi har hentet ut olje gjennom årene — har mer enn nok plass.
Pilotprosjektet i Trondheim skal gi ny kunnskap og erfaringer som vil komme til nytte når framtidas kollektivtrafikk skal planlegges. Dette er et ledd i å nå nullutslippsmålet og skape innovasjon og næringsutvikling.
ERC Starting Grant på nær 16 millioner kan gi mer effektiv energilagring og dermed mer bruk av fornybar energi.
I framtida kan norske byer bli nærmest selvforsynte på varme – om hver enkelt bydel rigges for det. Her er forskernes oppskrift for å lykkes.
Det er ikke enkelt å være en liten busk på Svalbard. Men polarvier takler de tøffe forholdene ved å vokse så mye den kan i juli. Det gjelder på hele øygruppen.
Det er på tide å tenke nytt, fornybart og sirkulært. Er koronakrisen en gylden mulighet til å gi menneskeheten og naturen en ny sjanse? Vi må bevare naturen og legge vekk gamle begreper som “sunn økonomisk vekst”. Evig vekst i et lukket system er umulig uansett hvordan man ser på det.
Nå skal det bli lettere for klimaforskere å levere bidrag til FNs neste klimarapport. Bidragene til kapittelet om transport samles på én nettside.
Sedimentene på havbunnen påvirkes ulikt ved eventuelle CO2-lekkasjer. Det kan få stor betydning for våre marine økosystemer, viser forsøk i en helt spesiell trykktank laget av titan.
Myndigheter over hele kloden gir rekordstore krisepakker for å takle de økonomiske konsekvensene av koronaviruspandemien. Er dette det rette tidspunktet for å finansiere grønnere, mer klimavennlig industri og investeringer?
Norske forskere tror plastsøppel kan brukes som brensel i sementfabrikker i Asia. Hvis det fungerer, kan det være løsningen på to av klodens største miljøproblemer: plast i havet og høyt forbruk av kull.
Hydrogen seiler opp som en stadig mer aktuell energibærer i Norge og Europa. Hydrogen kan gi Norge inntekter, og bidra til store europeiske klimakutt. Regjeringen har varslet at de snart skal komme med en hydrogenstrategi for Norge, men det hersker mye forvirring rundt de ulike fargene hydrogen blir gitt. Her er en oppklaring.
De fleste vet at metaller lages fra malm, men hvordan lager man egentlig “gull av gråstein”? Det er akkurat den prosessen vi må forstå for å kunne gjøre metallindustrien klimavennlig. Her er alternativene for CO2-fri metallproduksjon.