Selv om all industri i verden brukte fornybare energikilder, vil det fortsatt være prosesser som avgir klimagasser. Fanger vi disse gassene effektivt, er mye gjort. Teknologien finnes allerede, ifølge forskningsdirektør Mona Mølnvik ved SINTEF.
Den reduserer utslepp av forureinande gassar, og har forbetra luftkvalitet i byar over heile verda i fleire tiår. Men korleis verkar ein bilkatalysator?
Utslippsfri produksjon av strøm er avgjørende for det grønne skiftet, ifølge Nils Røkke, forsker og direktør for bærekraft i SINTEF. Han ønsker en strengere klimapolitikk velkommen.
Nesten all forskning om plastforurensning i vann, handler om havet. Men det største problemet er plasten som havner i ferskvann, mener NTNU-biolog.
Enkelte typer eldre vedovner brenner renere enn antatt, forutsatt at man bruker de riktig. Dette overrasker ekspertene.
I julemåneden handler de fleste ekstra mye. Men hva kan du gjøre for at forbruket ditt skal skade miljøet minst mulig?
Nye kart viser regionale forskjeller i karbonutslipp i EU. Kartene kan hjelpe lokale og regionale krefter som vil redusere klimagassutslippene.
Norsk-tysk hitech-sensor som ser gasser, skal hindre at noen puster inn farlige stoffer når de er på jobb – i verdensrommet.
Nils Røkke, direktør for bærekraft i SINTEF, skal nå lede en stor, europeisk energiforskningsallianse.
Et av målene hans er å doble energiforskningsbudsjettet i Europa på to år.
Praktiske, vanntette og lette å tørke. Moderne tekstiler er favoritter i garderoben, men kan gjøre stor skade på miljøet.
Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge forskningsrapport.
Hva er egentlig NOx, og er gassen en klimasynder? Er diesel eller bensin verst, med tanke på NOx? Og hva har ozon med saken å gjøre?
– I løpet av noen år skal vi være i stand til å lade praktisk talt hvor og når vi vil, uten at vi trenger å bygge ut kraftnettet mer enn strengt tatt nødvendig, mener elkraftprofessor.
Kunstige kjølegasser truer klimaet. Bruk av naturlige stoffer, som CO2, er et godt mottiltak.
Det finnes bittesmå plastartikler, mikroplast, over alt. Nå skal et internasjonalt forskerteam undersøke hvor giftig mikroplast er for marine dyr, fra plankton til krabber og fisk, og om mikroplasten hoper seg opp i næringskjeden.
Europeisk luftfart planlegger satellittkommunikasjon mellom fly og bakke. Det skal gi en mer jevn flygebane, spare penger, tid og CO2-utslipp. Datasikkerheten er en risiko som norske forskere tar seg av.
Folk brenner de rareste ting på St. Hans-bålene sine i den tro at det er greit. Men det kan føre til en opphopning av farlige stoffer på bålplassene.
Dumping av ammunisjon og bomber i havet var vanlig i Norge etter annen verdenskrig. Noen av avfallsplassene er blitt naturlige, levende laboratorier hvor biologer kan studere kaldtvannskorallrev.
En biologisk plastemballasje øker holdbarheten og har sensorer som varsler når maten ikke lenger kan spises. Dette skal gi mindre matsvinn.
Varmere vær og mer regn har gjort overvann til et miljøproblem.
Nyheten om at norsk diesel viser seg å inneholde et avfallsprodukt fra produksjon av palmeolje har overrasket norske forbrukere. – Alternativer finnes, sier forskere.
Med tettere befolkede områder og mer styrtregn, kan det røyne på for gamle ledninger, og kloakkvann havner i bekker og elver. Nå jobber forskere med lokale løsninger.
Hvorfor har størrelsen på veden betydning? Hvor viktig er egentlig pipa? Og hvordan fyrer du best mulig i gamle ovner? En eviggrønn sak fra arkivet.
Overfisking er en del av klimaproblemet. At vi må endre vanene våre er det liten tvil om, men hva skal vi gjøre, og hvorfor er det så vanskelig?