For folk flest er det umulig å vite hva som finnes i plasten rundt oss. Her fra en forurenset elvebredd i Ukraina. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Du kan umulig vite om plasten er farlig

Tre av fire plastprodukter inneholder skadelige stoffer. Også bioplasten har giftige kjemikalier.

Mange bekymrer seg for mikroplast og plastsøppel, men få tenker på kjemikaliene i plastproduktene som omgir oss til daglig. Det gjelder også bioplast.

Vi vet om mer enn 4000 kjemikalier som brukes i ulike former for innpakking av mat. Men med mer enn 5000 ulike former for plast på markedet, er antallet kjemikalier antakelig mye høyere.

– Problemet er at plast lages av en kompleks kjemisk cocktail. Ofte vet vi derfor ikke nøyaktig hva slags stoffer som finnes i produktene vi bruker. For flesteparten av de tusenvis av kjemikaliene kan vi ikke vite om de er trygge eller ikke, sier førsteamanuensis Martin Wagner ved Institutt for biologi ved NTNU.

– Vi undersøkte fire forskjellige yoghurt-kopper. To av dem fant vi giftstoffer i. De to andre ikke, sier Wagner.

– Dette er fordi det praktisk talt er umulig å spore disse stoffene. Fabrikantene vet kanskje heller ikke om alle ingrediensene i produktene deres, og selv om de skulle vite det, er de ikke nødt til å avsløre det.

Martin Wagner er spesialist på plastprodukter og helseeffektene av dem. Han er seniorforfatter på en ny artikkel som tar for seg giftstoffer og kjemisk sammensetning i ulike produkter som er laget av plast.

Arbeidet ble utført i samarbeid med Goethe-Universität og Institut für sozial-ökologische Forschung (ISOE) i Frankfurt am Main i Tyskland. Denne artikkelen er nylig publisert i Environmental Science and Technology.

Vi kjenner ikke alle stoffene som finnes i plasten. På langt nær. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Skadelige effekter i tre av fire

– Vi tok for oss åtte hovedtyper av plast som brukes i ulike forbruksprodukter, som yoghurtbegre og badesvamper, og undersøkte giftighet og kjemisk sammensetning i den. Nær tre av fire produkter inneholdt giftige kjemikalier, sier Wagner.

Forskerne brukte cellekulturer for å undersøke effekten av miksen av kjemikalier i hvert produkt. De fant at mange av plastproduktene inneholdt kjemikalier som er direkte giftige (seks av ti), flere som utløser oksidativt stress som kan skade celler og vev (fire av ti) og nær tre av ti som kan forstyrre hormonbalansen.

Det er umulig å finne ut direkte hvilke kjemikalier som utløser disse effektene. Forskergruppen oppdaget mer enn 1400 stoffer i plasten, men identifiserte bare 260 av dem. Det betyr at flesteparten av kjemikaliene fortsatt er ukjente og ikke kan bli undersøkt for å se om de er farlige eller ikke.

Konsumenter kan og bør forlange sikrere plast.

Men forfatterne kunne konkludere med at plasttyper som polyvinylklorid (PVC) og polyuretan (PUR) inneholdt flest giftstoffer. De fant lite eller ingen giftstoffer i polyetylentereftalat (PET) og polyetylen med høy tetthet (HDPE).

– Plast inneholder stoffer som utløser negative effekter i cellekulturer. Selv om vi ikke vet om disse kan påvirke helsa vår, burde sånne stoffer allerede i utgangspunktet ikke finnes i plasten, sier Wagner.

Bioplast ingen løsning

Plast består av såkalte polymerer. Som regel lages plast av petroleumsprodukter. Nå finnes det alternativer til vanlig plast også.

Bioplast er ikke laget av petroleum, men isteden av fornybare kilder av biomasse, som vegetabilske alger og stivelse. Likevel er det jo plast. Polymerene som plasten består av kommer bare fra en annen kilde.

Wagner oppfordrer myndighetene til å gjøre trygge plastprodukter for konsumentene til en prioritert sak.

– Når det gjelder giftighet, er det akkurat samme problem. Vi vet heller ikke hvilke stoffer som finnes i bioplasten, slår Wagner fast.

Forskergruppen undersøkte også produkter laget av den vanlige bioplasten polymelkesyre (PLA). De fant flere ulike giftstoffer i dem alle.

Det du selv kan gjøre

Selv tilsynelatende like plastprodukter kan inneholde ulike stoffer.

– Vi undersøkte fire forskjellige yoghurt-kopper. Men to av dem fant vi giftstoffer i. De to andre ikke, sier Wagner.

Med andre ord er det nesten umulig for en forbruker å vite om et produkt er trygt eller ikke. Dette kan høres demotiverende ut, men det finnes noe du kan gjøre.

Ulike typer plast har ulike nummer i resirkuleringskoden. Du kan prøve å unngå nummer 3 og 7. Illustrasjon: Teleman84, Wikimedia Commons

Dette er noen forslag fra Wagner:

  • Nekt å kjøpe unødvendig plast og reduser plastforbruket ditt, for eksempel ved å kjøpe ferske og uinnpakkede produkter.
  • Unngå PVC, som er merket med plasttype 3 i resirkuleringskoden, og alle produkter som er merket med plasttype 7, som er «andre typer plast», siden det er uklart hva slags materialer de kommer fra. (Se figur.)
  • Konsumenter kan og bør forlange sikrere plast. En måte er å spørre forhandlere om å være åpne om hva slags materialer et produkt er laget av og hvilke kjemikalier som finnes i produktet. Spør forhandlerne «Hvilke kjemikalier finnes i plasten? Hvordan vet du at den er sikker?»

Store aktører kan påvirke

– Til syvende og sist er det produsentene og forhandlerne som har ansvaret for å forbedre den kjemiske sikkerheten til produktene. Vi fant at det finnes minst ett produkt som er mye mindre giftig enn andre laget av det samme materialet. Dette er oppmuntrende fordi det viser at tryggere plast allerede finnes på markedet, påpeker Wagner.

For dette betyr at det er mulig for fabrikantene å lage plast som ikke inneholder farlige kjemikalier. Store butikkjeder og eiere av merkevarer har makt til å gjøre noe. Men foreløpig er åpenhet om den kjemiske sammensetningen et uløst problem.

Wagner oppfordrer myndighetene til å gjøre trygge plastprodukter for konsumentene til en prioritert sak.

– Vi må unngå å demonisere plasten. Men siden vi lever i plastalderen, må vi sikre oss at den ikke påvirker helsa vår, argumenterer han.

Men dette forutsetter altså at alle tar grep, fra konsumentene gjennom valg i butikken til myndigheter helt opp på internasjonalt nivå.

Denne studien ble gjennomført som del av det tverrfaglige forskningsprosjektet PlastX (Plastics as Systemic Risk for Social-Ecological Supply Systems). Dette ledes av doktor Johanna Kramm og doktor Carolin Völker ved Institut für sozial-ökologische Forschung (ISOE) i Frankfurt am Main. Prosjektet er finansiert av det tyske Bundesministerium für Bildung und Forschung (Prosjekt 01UU1603).

Kilde: Environmental Science and Technology. Benchmarking the in vitro toxicity and chemical composition of plastic consumer products. Lisa Zimmermann, Georg Dierkes, Thomas A. Ternes, Carolin Völker, Martin Wagner.