Tvang mot folk med utviklingshemming tidoblet
Det skal være høy terskel for å bruke tvang mot folk med utviklingshemming. Likevel er det blitt mye vanligere de siste tiårene.
«Bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming er ute av kontroll», heter en ny fagfellevurdert artikkel fra Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU).
– Personer med utviklingshemming har høyest sannsynlighet for å oppleve tvang som ledd i tjenester fra det offentlige, sier førstelektor Kim Berge, nestleder ved NAKU.
Artikkelen bygger på data som er landsomfattende. Resultatene gir grunn til uro.
– Bruk av tvang mer enn tidoblet siden fra vi fikk et nytt regelverk i 1999 og frem til 2023, sier Berge.
Bruken av tvang mot funksjonshemmede er blant annet ti ganger høyere enn det vi ser innen psykisk helsevern.
Regler rundt tvang
- Staten har et tydelig mål om å forhindre bruk av ulovlig, ubegrunnet og uregistrert tvang i offentlige helse- og omsorgstjenester. Søkelyset er særlig rettet mot de kommunale tjenestene.
- Formålsparagrafene i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A er tydelig på at det er viktig å forebygge og begrense bruk av tvang. Dette er en rettssikkerhetsgaranti.
Lite undersøkt tidligere
Forskere har tidligere sett lite på omfanget av makt overfor personer med utviklingshemming i Norge. Men denne gangen tok Berge og kollegaen professor Karl Elling Ellingsen tak i saken.
– Vi ville undersøke hvordan rettssikkerheten til personer med utviklingshemming blir ivaretatt når tvang blir brukt, og i hvilken grad bruken av tvang faktisk er under kontroll og følger gjeldende lovverk, sier Berge.
De undersøkte registerdata fra helsetilsynet, foretok en intervjubasert spørrerunde med alle landets statsforvaltere og så på registerdata fra en storbykommune.
- Les også: Frivillig innlagt – men opplever tvang
Mindre tilsyn, mange unntak for utdanning
Utviklingen siden 1999 er altså klar.
– Statsforvalteren har halvert antallet tilsyn selv om antallet personer som får vedtak er 10-doblet i den samme tidsperioden. Samtidig har antallet dispensasjoner fra utdanningskravet hos de ansatte vært stabilt på rundt 80 prosent i hele perioden, sier Berge.
Tjenestekvaliteten til personer med utviklingshemming har en negativ utvikling den samme perioden, mener forskerne.
– Dette reiser alvorlige spørsmål om tvangsbruken faktisk er under kontroll, eller om utviklingen snarere indikerer en systemsvikt. Til sammen tilsier dette at vi trenger uavhengig forskning, etterprøving og kontroll på nasjonalt nivå, sier Berge.
Han mener Staten har et ansvar for å sikre et solid beslutningsgrunnlag før det eventuelt innføres nye lovregler om bruk av tvang og makt. Det viktigste er at reglene ivaretar rettssikkerheten til personer med utviklingshemming.
Referanse:
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). Bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming er ute av kontroll, Psykologi i kommunen nr. 3 2025.
