Hvordan påvirkes elevene av ulike lydforhold?
En kartlegging viser at store, åpne undervisningsarealer kan være krevende, spesielt for elever med særskilte behov.
Den ferske SINTEF-rapporten “Lydforhold og akustiske parametre i undervisningsrom. Kunnskapsgrunnlag”, gir oss nå hovedfunnene fra en litteraturstudie som belyser forskning på akustiske forhold i undervisningsrom. Kartleggingen er avgrenset til litteratur og innhold om romakustikk og støy.
– Hovedformålet har vært å samle kunnskapsgrunnlaget og å evaluere relevante metoder som kan brukes når man skal planlegge gode undervisningsarealer, sier seniorforsker Anders Homb i SINTEF.
«Ensidig» krav til etterklangstid
Fra et akustisk synspunkt kjennetegnes et godt læringsmiljø ved at alle oppfatter tale tydelig i klasserommet. Det er også viktig at elevene ikke blir distrahert av støyende aktiviteter, og dermed mister konsentrasjonen.
Derfor er kravet til såkalt “etterklangstid” relativt strengt i norske undervisningslokaler. For undervisningsarealer med åpne planløsninger er kravet enda strengere. Det samme gjelder kravet til lydnivå fra tekniske installasjoner og støy fra uteområder.
Forskerne fant at forskningslitteraturen på området gir et godt underlag for planlegging av undervisningsarealer. Det har resultert i en rekke anbefalinger:
Blant annet så de at det norske kravet til etterklangstid er «ensidig» fordi det kun er en øvre grense som er definert:
– Forskningen viser også at det bør være en nedre grense. Veldig korte etterklangstider gir ikke nødvendigvis bedre taletydelighet. Etterklangstiden har en klar negativ effekt på lærernes stemmebruk, forklarer Homb.
I de fleste land, Norge inkludert, settes også kravet til rommet når det er tomt – altså uten elever. Men siden vi som personer faktisk absorberer en del lyd, blir rommene mer dempet når de er i bruk, enn det som kan være optimalt for god undervisningslyd og tale.
Tekniske installasjoner og “transportsoner”
Det er godt dokumentert at transportsoner, altså områder som gangarealer der man beveger seg, kan være forstyrrende og skape distraksjon og konsentrasjonssvikt når det undervises. Forskernes klare anbefalinger er å unngå planløsninger der transportsoner er helt eller delvis åpne mot undervisningsarealene som ligger i nærheten av disse.
Forskerne fant at kravet til maksimalt lydnivå fra tekniske installasjoner er innenfor et nivå som anbefales i forskningslitteraturen.
Elever med økt læringsbehov ekstra følsomme
Forskningen er entydig når det gjelder elever med økte læringsbehov. Dette er en elevgruppe som er spesielt følsomme for effektene fra dårlig aktustikk og bråk.
En annen konklusjon er at store, åpne undervisningsarealer har sine ulemper: Disse bør bare velges når man har muligheten til å, i høy grad, koordinere aktivitetene i de ulike sonene/gruppene.
– Kunnskapsgrunnlaget vi nå har skaffet fram kan brukes av kommuner, arkitekter og akustiske rådgivere som skal planlegge skolebygg, sier Homb.
Del av et større prosjekt
Rapporten inngår i en serie publikasjoner, rapporter og studier i prosjektet Morgendagens skoler. Prosjektet pågår fra 2020 til 2023 og er et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, finansiert av Forskningsrådet.
Morgendagens skoler er et samarbeid mellom SINTEF Community, Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU, Tromsø kommune, Bergen kommune, Trondheim kommune og Nordre Follo kommune. Tromsø kommune er prosjekteier.
Last ned rapporten: Lydforhold og akustiske parametre i undervisningsrom. Kunnskapsgrunnlag