Derfor gjør du ting du vet er feil
Da koronaen kom aksepterte de aller fleste strenge restriksjoner. Nærmest ved et uhell gikk også klimautslippene ned. Det er tvilsomt om like mange ville akseptert de samme restriksjonene hvis målet var kutt i klimautslipp. Det henger blant annet sammen med hvordan hjernen vår er laget.
Dette kommer frem i NTNUs nye podkastserie De store spørsmålene.
I denne podkastserien møter du i hver episode tre kunnskapsrike forskere som gir deg noen av svarene på de store spørsmålene som driver oss fremover.
Episoden som slippes i dag, handler om hvordan både menneskehjernen og samfunnet favoriserer lite klimavennlige valg.
Hvorfor kjører vi bil, reiser med fly, spiser rødt kjøtt og kjøper ting vi ikke trenger når vi vet at det skader klimaet?
Les også: Nærmere 40 forskere deltar i NTNUs nye podkast
Hjernen er lik som for ti tusen år siden
Christian Kløckner, professor i psykologi ved NTNU, forteller at svaret henger sammen med at vi som lever i dag, er utstyrt med en hjerne som er så å si helt lik hjernen til jegerne og sankerne som levde for ti tusen år siden.
– Klimaforandring er en utfordring som ligger på et nivå som er vanskelig å forholde seg til med en menneskehjerne. Vi er mer innstilt på å få kortsiktige belønninger enn å vente på ting som er lenger unna, forklarer han.
Tomas Moe Skjølsvold, som er professor i teknologi og vitenskapsstudier, forklarer at det ikke bare er vår egen skyld at vi ikke greier å være så klimavennlige som vi skulle ønske.
Skal mye til for å endre vaner
Alt rundt oss er bygd opp på en måte som favoriserer lite klimavennlige valg.
– Vi mennesker er ikke bare individuelle beslutningsmaskiner. Vi har vært gjennom en lang periode med industrialisering, urbanisering og handlemønster som bygger opp om vekst. Dette gjør det ekstra vanskelig, sier Skjølsvold.
– Vi har blitt vant til at å dra på ferie innebærer å reise med fly, gjerne langt. Men under koronakrisen merket vi at det var mulig å endre dette vanemønsteret. Det må kraftig lut til for å endre vanene våre. Livet vårt styres av vaner, og det er det en god grunn til, forteller Klöckner.
Men forskere kommer også med håp. Hør mer om hvordan den nye tilværelsen som kom med korona, kan føre til at kutte i utslipp kan komme raskere.
Du finner hele serien «De store spørsmålene» i appene der du lytter til podkast.
Tema for podcastepisoder som NTNU slipper framover er klima, genredigering, kunstig intelligens, kreftmedisiner, grunnforskning, oljeøkonomien og krisepakker for korona.
