Illustrasjon på strømuttak fra kontakt med "lyspæremann" i enden
Forskere i SINTEF og NTNU har sett nærmere på potensialet for fleksibel energibruk i bygninger. Illustrasjonsfoto: Colin Behrens/Pixabay

Det er mye å spare på å spre strømbruken utover døgnet

Mest er det å spare på lading av elbil, ventilasjon og oppvarming, viser en ny forskningsrapport. Men foreløpig er ikke byggene våre smarte nok til å utnytte potensialet.

Energiselskapene i Norge er lovpålagt å tilby kundene strøm hele døgnet hele året. Dermed er strømnettene dimensjonert for å tåle belastningen de timene i året med høyest strømbruk, det vil si om morgenen og ettermiddagen på årets aller kaldeste dager. Ifølge NVE planlegger energiselskapene i Norge å bruke 135 milliarder kr. på å forsterke strømnettet de neste årene. Regningen sendes til kundene. 

– Sluttbrukerfleksibilitet kan i noen tilfeller være et alternativ til å bygge ut kapasiteten i nettet, dersom sluttbrukerne reduserer strømbruken sin på de tidspunktene med størst belastning, og flytter bruken til tidspunkter på døgnet med lavere belastning, forteller sivilingeniør Synne Krekling Lien i SINTEF.

Sammen med entreprenørselskapet GK, NVE (Norges vassdrags-og energidirektorat) har SINTEF undersøkt i hvilken grad energibruken i utvalgte yrkesbygg kan reduseres i timene med høyest belastning. De har også undersøkt hvilke endringer som kreves for å realisere dette potensialet.

Arbeidet ble gjort i regi av forskningssenteret FME ZEN, og resultatene presenteres i rapporten ZEN case study: End user flexibility potential in the service sector.

Mest å spare på oppvarming, ventilasjon og lading av elbil

Studien tar utgangspunkt i åtte bygninger: kontorbygg, skoler, lager og en idrettshall.

Selv om forskerne fikk litt mindre informasjon enn de håpet på, siden bygningene hadde mindre detaljert overvåking av energibruken enn først antatt, er konklusjonen likevel klar:

– Potensialet for fleksibel energibruk er stort, og det er mest å hente ved å redusere bruk av strøm til oppvarming, ventilasjon og elbillading på de travleste timene i døgnet, sier Lien. Men for å få det til må bygningene våre bli smartere. Det krever store investeringer, spesielt i de eldste bygningene.

Må lønne seg å satse på fleksibilitet

Selv om sentrale driftsanlegg og andre styringssystemer brukes i stor grad i norske yrkesbygg, er det få bygg som i dag er klargjort for å styre energibruk basert på eksterne signaler (for eksempel prissignaler og signaler fra nettleverandør). Det finnes i dag ikke hyllevare for automatisk styring av energibruk i bygg, og den største barrieren for fleksibel strømbruk er store investeringskostnader for å gjøre bygningene smartere. For å få byggeierne til å satse på energifleksibilitet, må lønnsomheten øke.

– For eksempel kan man se for seg at nettselskap kan gi prisavslag til store strømbrukere hvis de reduserer bruken i topplastperioden. Kontorbygg kan redusere luftmengder til ventilasjon og de kan forvarme byggene kl. fem om morgenen og skru ned oppvarmingen når folk kommer på jobb. En annen mulig forretningsmodell er å gjøre strømmen mye dyrere i de travleste timene, sier Lien.

I industrien er det i dag et marked for fleksibilitet. Bedriftene får prisfordeler av nettselskapene for å koble ut enkelte laster i bestemte perioder. Tilsvarende tekniske løsninger for bygninger er under utprøving.

– For å nå målet om nullutslippsområder er det helt nødvendig å kunne styre og omfordele strømbruken, i og mellom bygninger, på en fleksibel måte. FME ZEN arbeider videre for å utvikle teknologi og løsninger som gjør dette mulig, forteller Lien.