Ut mot havet: Naturens egenverdi må med i regnskapet når vi planlegger framtidens kraftverk, mener forskere. Dette er vindparken Havøygavl i Finnmark. Foto: iStock/cookelma

– Bygg ut fornybar energi som tar hensyn til mennesker og miljø

Norge skal omstilles til lavutslippssamfunn. Mer energi fra både sol, vann og vind er bærebjelker. Utbygging skjer oftere til store protester, og motstanden mot vindkraft øker. Men forskning viser at konflikter kunne vært unngått med varsom arealplanlegging og god miljødesign.

I flere prosjekter har det vært mangelfulle utredninger, før plassering er bestemt og anlegget bygd. Erfaringene i etterkant viser at dette ikke er godt nok verken for naturen, dyrelivet, samfunnet eller fra et menneskelig synspunkt.

– Vår forskning viser at vi mangler kunnskap om konsekvensene, og at en del metoder og verktøy som kan gi bedre grunnlag ikke er tatt i bruk når disse anleggene planlegges. For å finne de gode løsningene, er det viktig at alle parter inkluderes og har et riktig kunnskapsgrunnlag, sier SINTEF-forsker Atle Harby.

Harby har i en årrekke jobbet med det som kalles miljødesign av fornybar energi: Forskningsbasert planlegging som leter etter vinn-vinn for både natur og kraftproduksjon.

– Men dette kan vi bidra til å endre på, sier forskeren, og får støtte av kollega John Olav Tande i SINTEF. Begge har ledet nasjonale forskningssentre, henholdsvis på miljødesign av fornybarkraftproduksjon (FME CEDREN) og på havvind (FME NOWITECH).

God planlegging reduserer negative effekter

De sier at det er viktig å identifisere vinn-vinn tiltak som er balanserte og tar hensyn til både naturmangfold og behov for klimatiltak. Varsom arealplanlegging og god plassering av vindkraftverk til lands og til vanns kan redusere negative effekter og konflikter innen natur, dyreliv og næringslivsinteresser.

Jeg vil si at kunnskapen om konsekvensene er for svak, og løsningene er ikke gode nok,

– Gjennom nasjonal og internasjonal forskning på, og erfaring fra lignende prosjekter sitter vi på nyttig og viktig kunnskap som kan bidra til å skape bedre grunnlag for å ta avgjørelser. Dette vil igjen gi bedre planlegging av selve kraftverkene og bidra til å minske naturinngrep og dermed senke konfliktnivåene, sier John Olav Tande.

Forskernes perspektiv er at alle energiløsninger skal være mest mulig i tråd med FNs bærekraftsmål. På dette grunnlag og basert på forskning har SINTEF og NTNU utarbeidet tre råd for bærekraftig utbygging av vindkraft i Norge. Disse rådene kan og bør brukes av både politikere, utbyggere og folkeengasjementet.

Regn med naturens egenverdi

Et av rådene handler om å inkludere naturens egenverdi i regnskapet. Det er typisk å tenke at naturen er til for oss, men den har egenverdi for dyrene og artene som lever i og av den. Hva betyr inngrep i forbindelse med vind for dette artsmangfoldet?

Bildet viser en såkalt steinfyllingsdam som er fylt opp med vann, foran vakkert norsk fjellandskapo.

Hva er vakker og uberørt natur verd? Alt har en pris, og den må med i regnskapet. Denne demningen ligger  Storglomvatnet, i Saltfjellet. Foto: © Bjørn Jørgensen / NN / Samfoto

– Det er vanskelig å sette et kronebeløp på hvor mye naturen er verdt, men det betyr ikke at verdien er null, sier John Olav Tande.

– Vi trenger anerkjente og omforente metoder for å ta hensyn til verdi av natur og artsmangfold. Dette kan gjøres med miljødesign.

Balanserer «regnskapet»

Miljødesign handler om å finne løsninger som skåner naturen mest mulig, samtidig som man får så mye kraft og så god økonomi som mulig i hvert prosjekt. Det betyr at forskerne inkluderer virkninger på miljø og samfunn når det gjøres økonomiske og tekniske beregninger av og beslutninger om bygging av et fornybaranlegg. Enten det er for vind, vann eller overføringslinjer.

Det er vanskelig å sette et kronebeløp på hvor mye naturen er verdt, men det betyr ikke at verdien er null.

– Dette er noe vi har jobbet konkret og systematisk med sammen med NINA (Norske institutt for naturforskning) og NTNU, i forbindelse med vannkraftverkene. Her handler det blant annet om å sørge for rett vannføring til rett tid, samt å gjøre fysiske tiltak som tilrettelegging av gyteplasser for fisk, utforming av toveis vandringsløsninger og tilpasning av elveløpet, sier Harby.

Havørnliv kunne vært spart

Det er gjort mye forskning på hvordan fugler påvirkes av vindturbiner. I en doktorgrad  fra NTNU (Phd Espen Lie Dahl) om hvordan vindkraft påvirker havørn på øya Smøla, kommer det frem kunnskap som bør være pensum når nye vindkraftanlegg utvikles:

– Bruk av radar på Smøla viste at det var enkelte, og ikke alle, vindturbiner som skapte problemene for havørnene. En alternativ plassering av noen vindturbiner hadde trolig forhindret mange kollisjonene. Dette er små justeringer som kunne ha vært gjort i designfasen, men som er vanskelige å gjøre noe med i etterkant, sier Harby.

NTNU har studert hvordan havørn påvirkes av vindkraftverk. Denne er imidlertid fotografert i Flatanger, hvor det foreløpig ikke er noen vindturbiner. Foto: Per Harald Olsen

Erfaringene viser at det blir billigere og bedre når man bruker miljødesign som kriterium fra starten av. Da vil man som utbygger slippe tilpasninger for å møte miljøkrav i ettertid, og kraftproduksjonen er allerede tilpasset, mener forskeren.

En alternativ plassering av noen vindturbiner hadde trolig forhindret mange kollisjonene. Dette er små justeringer som kunne ha vært gjort i designfasen, men som er vanskelige å gjøre noe med i etterkant.

Kom tidlig inn, snakk samme språk

Forskernes er også klare på at det er viktig å involvere og engasjere befolkningen tidligere og sterkere enn hva som er vanlig.

– Vi ser at mye av det folkelige engasjementet kommer for sent inn i prosessen. Det er viktig at innbyggere som berøres av dette er med fra start og involveres av myndigheter og selskap i konsekvensvurdering, utviklingen og planleggingen av vindkraft til vanns og til lands. Det er lurt å ha et felles språk om dette. Å kunne snakke om inngrep, tiltak, gevinster og tap, og vite at vi snakker om det samme, kan gi konstruktive løsninger, sier John Olav Tande.

Ved forskningssenteret FME CEDREN (2009-2018) utarbeidet forskerne et hefte om hvordan vi kan redusere konflikter under planlegging, bygging og drift av fornybare energianlegg, og slik få økt samfunnsaksept.

Vet ikke nok om konsekvensene

Men forskerne er klare på at det er stort behov for mer kunnskap om de anleggene som starter opp nå. 

– Jeg vil si at kunnskapen om konsekvensene er for svak, og løsningene er ikke gode nok, sier John Olav Tande.

 – Først når man vet konsekvensene, kan man se om det er mulig å gjøre noen mottiltak. Det vi bør vite mer om er for eksempel hvor man kan legge en vindpark for å få mest mulig skånsom utbygging, og hvordan veiene bør bygges. Er sprenging og graving i myr best, eller kan det også være at man skal legge veier oppå eller utenom myr? Det kan også være at turbinene bør stanses når det kommer et fugletrekk forbi. I slike tilfeller er det viktig med gode og aktive overvåkingssystemer.

Vi trenger om lag 50 TWh mer kraft for å elektrifisere Norge, og enda mer om vi skal utvikle mer industri, hydrogenproduksjon eller datalagre. Og uten disse tiltakene får vi ikke bukt med klimakrisa.

Gjennomfører man en miljødesigntankegang kan det være at resultatet blir litt annerledes enn det du tenker: Det kan faktisk være at man ikke kan velge den aller beste lokaliteten for hvert turbintårn fordi konflikten med fugl blir for stor. Da må man velge en litt annen lokasjon som kanskje gir litt mindre energi, men også mindre kostnad for miljø og samfunn.

– Vi har behov for flere forskningsmiljøer som ser sammenhenger og setter de i system slik at vi kan utvikle bedre prosjekter for både miljøet og naturen, sier Tande.

– Men summen av dette må selvsagt bli bedre enn alle alternativene hver for seg, sier Harby.

Havvind i siget

Dette er tema som skal under lupen i forbindelse med havvind-konferansen DeepWind, som SINTEF og NTNU arrangerer neste gang i januar 2021. Havvind er en relativ ung teknologi sammenlignet med både vindkraft på land og ikke minst oljeindustrien.

 – Kompetansen fra sistnevnte vil komme til å være avgjørende for å få til gode prosjekter, sier Tande.

Flytende havvind har et stort potensial fordi flytende turbiner kan plasseres på områder med dypt vann. Dette gir oss tilgang til store vindressurser og mulighet for plassering med mindre konflikt med andre interesser. –  Men vi må være sikre på at hensynet til miljø og omgivelsene over og under vann blir tatt på alvor. Derfor er slike konferanser viktige arenaer hvor tema som miljøvirkning og samfunnsaksept løftes opp og forskning presenteres, sier John Olav Tande.

Men trenger vi mer kraft?

Vi hører stadig vekk av både lek og lærd at Norge allerede er selvforsynt med fornybar energi, og at vi ikke trenger mer.

– Det stemmer ikke. Vi kan si at strømforsyningen vår er fornybar, men energiforbruket vårt er ikke det. Her er bare cirka halvparten fornybart, og da må vi gjøre noe med det. I tillegg til mer fornybar energi fra vind, sol og vann, har vi behov for enda mer energieffektivisering og energisparing for å nå klimamålene våre, sier Tande.

– Statnett har for eksempel beregnet at vi trenger om lag 50 TWh mer kraft for å elektrifisere Norge, og enda mer om vi skal utvikle mer industri, hydrogenproduksjon eller datalagre. Og uten disse tiltakene får vi ikke bukt med klimakrisa, avslutter Atle Harby.