Rabdomyolyse oppstår ikke bare som følge av hard trening, men kan utløses av den. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Friske studenter fikk rabdomyolyse etter knallhard trening

Den fryktede sykdommen rabdomyolyse kan være langt vanligere enn du tror etter ei spesielt intensiv treningsøkt. Men for de aller fleste er den verste bivirkningen at de blir litt mer støle enn vanlig.

De siste årene har flere enn før oppsøkt sykehus med rabdomyolyse etter å ha trent uvanlig hardt. Media har skrevet flere saker om i utgangspunktet friske personer som har blitt lagt inn med hovne og stive kroppsdeler, blodrød urin og skyhøye nivåer av enzymet kreatinkinase i blodet. Nå tyder en fersk NTNU-studie på at treningsutløst rabdomyolyse kan være nokså vanlig etter intensiv trening.

– Tre av de 24 unge, friske medisinstudentene i studien fikk bekreftet rabdomyolyse fire dager etter ei intensiv treningsøkt, sier nyrelege Knut Asbjørn Rise Langlo.

Skremmende? Tja, ingen av dem trengte behandling for sykdommen.

Rabdomyolyse innebærer at en stor mengde muskelceller blir ødelagt, slik at innholdet lekker ut i blodet. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Kan tette nyrene

Rabdomyolyse innebærer at en stor mengde muskelceller blir ødelagt, slik at innholdet lekker ut i blodet. Blant proteinene som lekker ut er kreatinkinase og myoglobin. Myoglobin-molekylet er så lite at det blir filtrert fritt ut gjennom nyrene, og når mengden er stor kan avløpet i nyrene tettes til og gi akutt nyresvikt. Ubehandlet nyresvikt kan være dødelig, og nettopp faren for å dø av hardtrening har vært løftet fram i flere av mediesakene om rabdomyolyse. Men:

– Treningsutløst rabdomyolyse er vanligvis ikke farlig for nyrene, sier Langlo.

Nyrelegen, som også er doktorgradsstipendiat i Cardiac Exercise Research Group, er sisteforfatter i NTNU-studien som nylig stod på trykk i Tidsskrift for Den norske legeforening. De 24 unge medisinstudentene som deltok i forsøket leverte blod- og urinprøver før de gjennomførte ei 50 minutter lang treningsøkt med såkalte Tabata-intervaller. Dette er svært intensiv trening med gjentatte arbeidsperioder på 20 sekunder avløst av 10 sekunder korte pauser.

– Treningsformen ligner på vanlig sirkeltrening, og inneholder en kombinasjon av styrke og kondisjonstrening. Økta ble avslutta med en konkurranse om hvem som klarte å stå lengst i øvelsen «90-graderen», hvor man står inntil en vegg med 90 graders vinkel i hofte- og kneledd, forklarer Langlo.

Ingen komplikasjoner

Fire dager senere kom studentene tilbake for å ta nye blod- og urinprøver. Det viste seg at alle hadde fått en kraftig økning i kreatinkinase i blodet, og mer enn halvparten hadde nivåer som var høyere enn det som vanligvis brukes som grense for å stille diagnosen rabdomyolyse. Tre av dem fikk også påvist forhøyet myoglobin i urinen, og tilfredsstilte dermed alle kriteriene for rabdomyolyse.

Treningsutløst rabdomyolyse kan være nokså vanlig etter intensiv trening. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

– Studien viser at det er veldig vanlig å få betydelig stigning at kreatinkinase etter ei intensiv treningsøkt. Vi kan ikke si sikkert hvor vanlig det er å ha høye nivåer av myoglobin i tillegg, ettersom vi målte på et tidspunkt der myoglobinnivåene ofte har begynt å falle igjen. Men det ser ut som om det er vanlig forekommende etter hard trening, sier Langlo.

Imidlertid var det ingen av deltakerne som fikk problemer med nyrene. Blodprøveresultatene viste faktisk en ubetydelig forbedring i nyrefunksjonen til medisinstudentene fire dager etter treningsøkta.

– Personer som trener hardt er som regel flinke til å drikke etter økta, og kanskje det er det som beskytter dem? Vi oppfordret også medisinstudentene som deltok i studien vår til å drikke godt, sier Langlo.

Behandles som jordskjelvofre

Rabdomyolyse oppstår ikke bare som følge av hard trening, og den vanligste årsaken er ulykker som utsetter muskulaturen for traume. I forskningslitteraturen har det vært spesielt stor oppmerksomhet om at jordskjelvofre kan utvikle rabdomyolyse. Det finnes ikke egne retningslinjer for behandling av treningsutløst rabdomyolyse, og derfor behandles de som får det etter samme prosedyre som ved andre tilfeller av sykdommen.

– Fokuset er å beskytte nyrene med intravenøs væske. Målet er at myoglobinet skal holdes løselig og skilles ut i urinen istedenfor å hope seg opp i nyrene, forklarer Langlo.

Det er imidlertid uklart om dette er den optimale behandlingsstrategien ved treningsutløst rabdomyolyse. Faren er at pasientene overbehandles og utsettes for unødvendig risiko for overhydrering, elektrolyttforstyrrelser og infeksjoner.

Knut Asbjørn Rise Langlo. Foto: Berre kommunikasjonsbyrå

– Studien vår er ikke designet for å besvare det spørsmålet, men vi vet fra klinisk praksis og tidligere studier at nyresvikt er en sjelden komplikasjon ved treningsutløst rabdomyolyse. Det er flere som tar til orde for at disse pasientene skal behandles mindre intensivt, for eksempel at de anbefales å drikke godt hvis nivåene av kreatinkinase er fallende. God hydrering er viktig uansett hva som er årsaken til rabdomyolysen, men de som trener hardt er ofte opptatt av å drikke godt, sier Langlo.

Start rolig

Selv om treningsindusert rabdomyolyse sjelden gir alvorlige komplikasjoner, er det gode grunner til å unngå å trene så hardt at man utsetter seg selv for det. En av konsekvensene kan være smertefulle og hovne muskler.

– Muskelkrafta og -funksjonen kan bli redusert i lang tid, og det er jo egentlig det motsatte av det man er ute etter når man trener. Hevelsen kan også gjøre at det blir trange forhold for muskulaturen, slik at blodsirkulasjonen til musklene trues. For å forhindre at større muskelgrupper går til grunne, kan man av og til være nødt til å spalte opp bindevevshinna som omslutter musklene, sier Langlo.

Alle deltakerne i NTNU-studien hadde fått treningsforbud den siste uka før de gjennomførte den intensive Tabata-økta. Det viste seg at deltakerne med minst styrketreningsbakgrunn var spesielt utsatt for kraftig stigning av kreatinkinase i blodet. Langlo anbefaler personer som ikke har trent på en stund å ta forholdsregler før de starter med veldig intensiv trening.

– Det er velkjent at det er lettere å få rabdomyolyse og generell treningsstølhet hvis man bruker muskulatur som er uvant. Jeg vil anbefale alle å trappe opp intensiteten gradvis når man går i gang med en ny treningsform. Etter to-tre øker kan man trene så intensivt man vil.

Man får også lettere rabdomyolyse hvis man har lave saltnivåer i blodet, for eksempel etter ultraløp. Langlo sier at man bør ta en tur til legen dersom man mistenker at man har pådratt seg sykdommen.

– Det er en glidende overgang mellom vanlig treningsstølhet og treningsutløst rabdomyolyse. Kraftig muskelstølhet kan være vanlig i opptil ei uke etter intensiv trening. Hvis musklene hovner opp og urinen blir rød bør man sjekke med legen, avslutter han.

Knut Asbjørn Rise Langlo forteller også mer om rabdomyolyse i CERG-podkasten:

 

Kilde: Pedersen, E. S., Tengesdal, S., Radtke, M., & Rise, K. A. L. (2019). Major increase in creatine kinase after intensive exercise. Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke, 139(7).