Skigardens store fordel er at den kan lages uten andre redskaper enn øks og kniv. Om du er litt hendt. Illustrasjonsfoto: SINTEF.

Slik bygger du en skigard

Lurer du på materialvalg, utforming, bruk og vedlikehold av ulike skigarder?
SINTEF gir deg svarene. (Og ja – den kan vare nesten evig.)

Byggforskserien som gis ut av SINTEF fyller 60 år i år, og har i den anledning funnet fram anvisningen om skigarder, som opprinnelig ble laget til 40-årsjubileet.

En skigard er et gjerde som består av skier (kløyvde trestammer) lagt på skrå på surringer om staur satt parvis ned i bakken. Og den er enkel å sette opp.

Skigardens store fordel er nemlig at den kan tilvirkes uten annen redskap enn øks og kniv. Med jevnlig vedlikehold kan du få glede av skigarden i lang tid. 

– Ein SINTEF-skigard kan kanskje vare evig, veit du, sier seniorrådgiver Anders Kirkhus.

Ekte skier består fortrinnsvis av kløyvde stammer av rett og ikke solvridde unge trær, gjerne såkalt tynningsgran. Andre treslag, f.eks. furu og bjørk, kan også brukes.

Stammene kvistes, deles i lengder på 3,0 til 3,5 m og kløyves. Kløyving kan utføres med øks og kiler eller med redskap tilpasset traktor, om man har det tilgjengelig.

Barkbredden på stammene bør helst være på 50 til 80 mm i den enden av stokken som er nærmest rota, så emnene bør velges ut fra dette målet.  Barking av skiene er ikke nødvendig, fordi klyving på langs av en stokk gir tilstrekkelig uttørking av trevirket.

– Gamle ski går også under betegnelsen “ekte skier”. Fabrikatet er av underordnet betydning, men det er vesentlig at skiene er av tre, opplyser SINTEF-rådgiveren.