Trondheims fantastiske filmarv
Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Disse spørsmålene står sentralt i dokumentarfilmen Trondheimsreisen, som har norgespremiere på filmfestivalen Kosmorama. Filmen bygger på unikt arkivmateriale som er gull for filmforskere.
Trondheim har et levende og ambisiøst filmmiljø i stødig utvikling. Spesielt dokumentarfilmer produsert her gjør det skarpt nasjonalt og internasjonalt på store og anerkjente filmfestivaler. Filmene omhandler gjerne internasjonale tematikker, og ofte utspiller hendelsene seg forskjellige steder rundt om i verden.
Men det har til nå vært mindre kjent at Trondheim har en betydelig filmarv, som i mange år har stått i fare for å forbli usett. Det ble i forrige århundre produsert en anselig mengde film i Trondheim som omhandler og viser oss byen. I noen av de tidligste filmklippene kan vi se kroningen av Kong Haakon i 1906, og VM i skøyter på Stadion på Øya i 1911. En film fra en trikketur gjennom byen i 1907/08 fikk i restaurert versjon «nypremiere» under Minimalen Kortfilmfestival.
Bevarte unikt filmmateriale
I år fyller Trondheim Kino 100 år. Jubilanten har vært en markant og viktig institusjon i bybildet i hele denne perioden. I dag kjenner vi kinoen som et visningssted for film, men til 1975 var Trondheim Kino også et sted for lokal filmproduksjon.
Da som nå strømmet folk opp til Bymarka når vær og føre lå til rette for skigåing.
Filmene er blitt tatt vare på takket være iherdige entusiaster. En markant pådriver for dette var Lyder Selvig, kinobestyrer i perioden frem til 1956. Selvig var i tillegg filmskaper, og produserte i løpet av sin periode flere dokumentarfilmer, som omhandlet byens liv: Hvit By, Vinter i Bymarka og Trondheim i sol og sommer.
Kanskje like viktig var det at Selvig fikk kopiert eldre filmer, som allerede den gang var i ferd med å forvitre. Han reddet derfor mye unikt filmmateriale om byen fra å gå tapt. Alle filmene ble etterhvert, sammen et betydelig antall filmer fra Studentersamfundet, deponert i magasinene ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.
Det dreier seg om atskillige timer filmmateriale, fordelt på flere hundre titler. Brorparten har ikke vært sett på svært mange år. Et omfattende arkivarbeid har pågått de siste årene slik at mange av arkivfilmene er blitt registrert, digitalisert og restaurert.
Kristoffer Loe står bak musikken
Forfatter og filmskaper Dag Hoels målsetning med Trondheimsreisen har vært å lage en ny film om Trondheim, basert på disse arkivfilmene. Sammen med et ungt og byforankret produksjonsteam, er det skapt et moderne blikk på modernitetens inntog i byen.
Bildene er gitt liv gjennom restaurering, et omfattende lyddesign og spesialkomponert musikk. Kristoffer Loe, tidligere NTNU-student og NTNU-ambassadør, har komponert musikken. Trondheim Symfoniorkester fremfører den. De fleste av arkivfilmene var i utgangspunktet stumme.
Trondheimsreisen er også gitt liv ved at privatpersoner har saumfart loft og kjellere på jakt etter gamle Super 8-filmer, som ellers ville stått i fare for å bli glemt eller ødelagt. Dette er unike kilder for å komme nærme dagliglivet i Trondheim, slik vi kan minnes det fra forrige århundre. Eller når vi forestiller oss hvordan gamle dager var.
Vi gleder oss sånn til å ta dere med på Trondheimsreisen! Premiere 6.mars på Kosmorama, kommer på Trondheim Kino i løpet av våren.Musikk i trailer: Kristoffer Lo og Trondheim Symfoniorkester & Opera og Toy Savoy
Posted by Trondheimsreisen on Friday, January 5, 2018
Visuell gullgruve for filmforskere
Selv om mye arkivarbeid fremdeles gjenstår, utgjør arkivfilmene allerede en betydelig kulturarv for byen, og gir oss et unikt innblikk i byens og borgernes liv fra 1906 frem til slutten av 1980-tallet. Arkiveringsarbeidet har gjort filmmaterialet tilgjengelig i mye større grad enn tidligere, og det er dermed også lettere forskbart. Denne– forskningen er allerede i gang ved filmvitenskap ved NTNU.
Rolige sommerdager.
Professor Bjørn Sørenssen har, sammen med Dag Hoel, vært sentral i arbeidet med å grave frem de skjulte filmskattene. Sørenssen har i lang tid forsket på arkivfilmer fra Trondheim, og til nå spesifikt på filmer fra perioden frem til 1950-tallet. Han var også en av de sterkeste pådriverne for at den utrolige og flott restaurerte trikkefilmen fra 1907/08 fikk nypremiere i januar, slik at den også ble en del av markeringen av Trondheim Kinos 100års-jubileum.
Sørenssen forskning er sentrert rundt filmhistoriske aspekter og gjennomgang av arkivfilmer i denne sammenhengen. Det forskes i andre prosjekter på aspekter som retter seg mer direkte mot produksjonsprosessene i filmen, og spesielt måtene materialet er gitt et moderne uttrykk gjennom spesielt filmens lyddesign, musikk og bildebehandling. Disse arkivfilmene bør imidlertid være interessant for en rekke fagmiljøer.
Debatter om byutvikling
Deler av denne kulturskatten blir nå tilgjengelig for et bredt kinopublikum, når Trondheimsreisen får premiere under filmfestivalen Kosmorama i Trondheim den 6. mars. Det folkelige engasjementet rundt Trondheims utvikling, er et sentralt element, og filmens rolle som kulturformidler viser med all tydelighet at dette ikke er noe nytt fenomen i byen.
Her kunne det ligget motorvei i dag, hvis debatten om Bakklandet hadde fått motsatt utfall enn den fikk.
Mange husker nok kampen om motorvei gjennom Bakklandet og trikkedebatten, men arkivfilmene viser flere lignende eksempler. Det bør være liten tvil om at Trondheims befolkning tradisjonelt har vært opptatt av byens identitet og sin egen identitet som trondhjemmere. Disse tradisjonene er da også høyst levende i dagens debatter omkring monsterhaller, universitetscampus og bygging av høyhus i strandkanten.
Først og fremst fremstår filmen, gjennom byspesifikke tema, hendelser og tidsbilder, som en gave til byens innbyggere – og andre med interesse for, eller tilknytning til byen. Filmen gir oss minner om barndom og tidligere tider. Små drypp som vi kan kjenne oss igjen i. De er knyttet til personer eller steder vi ser og hører, situasjoner vi har opplevd eller stemninger byen gir.
Filmen er dagens blikk på forrige århundre, og bør derfor også kunne mane til ettertanke. Den sier oss noe om utviklingen av vår og byens identitet, og hvordan vi ønsker at byen skal være å leve i. Så kanskje like viktig som «Hvem er vi?» og «Hvor kommer vi fra?», er spørsmålet om på hvilken måte vi ser oss selv og byen vår.
Som det minnes av en midtbyramp i filmen: «På ettermiddagan i Trondhjem, da e det faktisk så stille at det e som om nån har lagt en våt klut over hele byen.» Gjennom disse arkivfilmene blir vi bevisstgjort at trondhjemmere ønsker en levende by.
