Avslører geologiens x-faktor
Den veier 10 tonn og er utviklet av amerikanske ingeniører på oppdrag fra norske forskere. Mastodonten som har fått navnet Polyax-rocker’n, skal gjenskape de geologiske spenningene som virker i oljereservoarer – med superpresisjon.
Olje befinner seg alltid i en geologisk formasjon – og i alle slike geologiske formasjoner er det fysiske krefter som spiller inn, altså ulike spenninger i undergrunnen som det skal bores i, og som oljen skal produseres fra.
Dette er krefter som virker fra alle kanter og som er avgjørende å forstå virkningen av. Denne maskinen klarer å gjenskape disse spenningene på en helt ny måte, forklarer laboratoriesjef Jørn Stenebråten og forsker Lars Erik Walle ved SINTEF Industri.
– Mens man tidligere vanligvis har begrenset seg til å utsette steinprøvene for uavhengige spenninger i to retninger, som er en forenkling av virkeligheten, kan man med det nye, spesialdesignede utstyret gjenskape helt realistiske forhold fra undergrunnen, med ulike spenninger i tre hovedretninger, forklarer Stenebråten.
Kostbar kollaps
Å ha så god kunnskap som mulig om de fysiske forholdene i og rundt reservoaret er helt vesentlig. Faren er nemlig stor for at en brønn kollapser når man begynner å bore i formasjonene – om man ikke er godt nok forberedt på å kompensere for de endringene som skjer i de ulike spenningsforholdene i undergrunnen.
– Om en brønn kollapser og boreutstyret må forlates blir det fort snakk om enorme summer, forklarer laboratoriesjefen ved SINTEF Formasjonsfysikk.
For å forstå og forberede seg på de fysiske forholdene testes kjerneprøver som enten er hentet fra brønner eller tilsvarende geologiske formasjoner. Kjerneprøvene kan i testutstyret testes i forskjellige retninger, geologiske formasjoner har ofte forskjellig styrke i ulike retninger – for å simulere en ikke-vertikal brønn, eller andre scenarioer som kan oppstå under boring eller produksjon.
Testresultatene brukes som inngangsdata til videre numeriske simuleringer og utvikling av modeller som kan brukes til tryggere og mer økonomisk boring og høyere utvinningsgrad av hydrokarboner.
Dyr – men lønnsom
Prislappen på drøye 15 millioner kroner er slettes ikke avskrekkende, mener de to forskerne:
– Dersom vi kan bidra til å gjøre boreoperasjonene sikrere og i tillegg gi økt utvinning, så tjener industrien fort inn det mangedobbelte, sier Walle.
Det gjør også at laboratoriesjefen ser relativt lett på at laboratoriet faktisk måtte rive en vegg og deretter bygges om for å få plass til nyvinningen.
– Litt må man ofre for ny kunnskap, nye muligheter og ekstra presisjon, sier Stenebråten i SINTEF.
