– Det kan aldri utelukkes at bruk av kunstige gasser i kjøleanlegg vil gi uforutsette miljøproblemer, påpeker to forskere i denne artikkelen. De anbefaler bruk av naturens egne stoffer i stedet. Ill.foto: Bjørn Rørslett/Samfoto

CO2 gir grønn kjøling

Kunstige kjølegasser truer klimaet. Bruk av naturlige stoffer, som CO2, er et godt mottiltak.

I forrige uke ble nær 200 av verdens land enige om å redusere bruken av de kraftige klimagassene HFK: syntetiske stoffer som frakter varme ut av luftkjølingsanlegg og frysedisker, kjøleskap og varmepumper.

Anne Karin T. Hemmingsen er seniorforsker i SINTEF Energi

Anne Karin T. Hemmingsen er seniorforsker i SINTEF Energi

HFK-gassene tok i sin tid over for andre kunstige gasser, fordi disse ødela ozonlaget. En god forsikring mot nye skuffelser på kjemikaliefronten er å la naturens egne stoffer overta som kjølegasser.

Kan redusere med en halv grad

For å ta bakteppet først: Enigheten om HFK-kutt kom under et toppmøte i Rwanda. Avtalen er ifølge klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen trolig det enkeltvedtaket som vil gi de største globale utslippsreduksjoner overhodet. Den kan nemlig redusere global oppvarming med opp mot en halv grad ved århundrets slutt, i forhold til en fremtid med “business as usual”.

Petter Nekså er sjefforsker ved SINTEF Energi

Petter Nekså er sjefforsker ved SINTEF Energi

Per molekyl har HFK-forbindelser en drivhuseffekt som er ekstremt mye sterkere enn det CO2 har. Som et godt eksempel på hvordan HFK-problemet kan løses, har klimaministeren gjennom mediefremstøt i høst helt riktig pekt på to norske trålere. I kuldeanleggene her brukes ikke HFK-gasser. En av naturens egne kjemiske forbindelser, CO2, har tatt plassen deres.

Bedre med CO2 enn HFK

En klimagass, det også, ja visst. Men CO2-mengdene som lekker fra kjøleanlegg, er så små at de blir harmløse sammenliknet med CO2‘en fra kraftverk og industriprosesser. Ved SINTEF og NTNU har vi jobbet med denne typen “tilbake til naturen”-løsninger i snart 30 år. Mye av det som finnes av CO2-basert kjøle- og varmepumpeteknologi i verden i dag, har sine røtter i denne forskningen.

Dette gjelder blant annet de CO2-baserte tråleranleggene Helgesen har trukket frem, CO2-baserte kjøle- og frysedisker som nå brer seg fra supermarkeder i Europa til andre verdensdeler, samt CO2-baserte varmepumper for oppvarming av tappevann. Japan alene har til nå installert flere millioner slike.

Smart også i bilkupeer

I tillegg kommer CO2-basert kjøling av bilkupeer. En oppfinnelse som kan få sin debut i toppmodellene fra Daimler Chrysler i 2017, ifølge bilkonsernet selv.

Vi har utviklet denne teknologien som et resultat av en føre var-holdning: Det kan nemlig aldri utelukkes at kunstige kjølegasser vil gi uforutsette miljøproblemer etter at de er tatt i bruk. Brukes naturens egne stoffer i stedet, forsvinner denne faren.

Men “fotavtrykket” til kjøleanlegg gis ikke av kjølegass-lekkasjer alene. Avtrykket står og faller med anleggets energiforbruk. I vår klimasone er en overgang fra HFK til CO2 i fryse-/kjøledisker og luftkjølingsanlegg, godt nytt i så måte. På våre breddegrader er CO2-baserte anlegg nemlig minst like energieffektive som HFK-baserte anlegg – som regel mer energieffektive.

Naturlig er viktig

Derfor er bruk av naturlige stoff i kjøleanlegg og varmepumper et viktig tema for “HighEFF”, det nyutnevnte forskningslandslaget innenfor industriell energieffektivisering som Norges forskningsråd har etablert.

CO2 er ikke det eneste stoffet fra naturens “verksted” som er aktuell i denne sammenhengen. I “HighEFF” ser vi også på stoff som ammoniakk, hydrokarboner – og vann.

Bra også i varmere strøk

Trolig kan også samfunn i tropiske strøk, som naturlig nok trenger mye kjøling, dra nytte av norsk forskning på dette feltet. I et nystartet norsk-indisk samarbeid er vi i gang med et større demonstrasjonsprosjekt som vil vise om CO2-baserte fryse-/kjølekonsepter kan få et tilfredsstillende energiforbruk selv i varme deler av India.

Alt i alt mener vi at mye av verdens kjølebehov kan dekkes ved hjelp av naturlige stoffer. Da behøver ingen å frykte at løsningen på ett miljøproblem skal resultere i nye miljøproblemer.

Av Petter Nekså, sjefforsker og Anne Karin T. Hemmingsen, seniorforsker, begge i SINTEF

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 21.oktober 2016 og gjengis her med DNs tillatelse.