– Flygernes krav angår langt flere enn bare pilotene

– Streiken i Norwegian berører noen spørsmål som gjør den til mer enn en vanlig tariffkonflikt. Flygerne og Bjørn Kjos ser ut til å stå for hver sine ulike tenkemåter om hvordan arbeidslivet skal formes i den nye og globaliserte kapitalismen. Det mener Ingar Kaldal,  professor i arbeidslivhistorie ved NTNU.

Flygernes krav om å få tariffavtale direkte med moderselskapet Norwegian handler om et viktig prinsipp: retten til å forhandle og avtale arbeidsvilkårene med arbeidsgiver.

– Men hvem er arbeidsgiver? Det er – for mange i vår tids arbeidsliv – ikke like klart og enkelt som før. Mer og mer av arbeidslivet preges av komplekse tilsettingsforhold og uoversiktlige forhold mellom moder- og datterselskaper. Dette kan skape vansker både for fagorganisering og forhandlinger. Det kravet flygerne her har reist, angår derfor tusenvis flere enn bare noen hundre piloter.

Moralsk prinsipp fra 1930-årene

Et sentralt spørsmål som har vært oppe under denne konflikten, er hvorvidt det er greit å leie inn andre utenfra til å utføre flygninger som ellers ville vært utført av de som streiker. – Er ikke det streikebryteri? Det er ikke et juridisk begrep, for det er ikke regulert i noen lov. Desto mer er det et moralsk prinsipp som det har vært nokså bred enighet om i Norge, helt siden arbeiderbevegelsen i 1930-årene fikk gjennomslag for det.

– Når arbeidstakere legger ned arbeidet i en lovlig arbeidskonflikt, er det rett og slett ikke akseptabelt at en arbeidsgiver leier inn andre til å utføre arbeidsoppgavene til de som streiker, sier Kaldal.

Streikeretten blir uklar

– Hvis kompliserte tilsettingsforhold også gjør det uklart hvorvidt det er hos den bedriftsenheten hvor man faktisk arbeider man også kan blokkere arbeidsoppgaver med en streik, da blir også retten til å streike og den moralske retten til å hindre streikebryteri, uklar.

– Hva som blir utfallet av konflikten vil derfor kunne bli viktig også for fagforeninger og ansatte i andre bransjer – hvor relasjonene mellom den som selger og den som kjøper arbeidet – er blitt mindre klare enn før.

Kontaktinfo historieprofessor Ingar Kaldal