Ensomhet gir frafall i skolen
Elever som ikke har venner eller som opplever liten sosial støtte fra læreren sin, dropper oftere ut av videregående skole.
Hele 30 prosent av elevene som begynner på videregående skole i Norge, har ikke fullført utdanningen etter fem år.
Noen av dem prøver, men stryker på eksamen. Andre trenger mer enn fem år på å fullføre. Rundt 17 prosent av elevene bestemmer seg rett og slett for å slutte før de er ferdige med skolegangen.
Forskere ved Pedagogisk institutt, NTNU, ønsket å se nærmere på årsakene til at disse elevene mister interessen for skolen. De fant ut at ensomhet er den klart viktigste årsaken til elevens intensjon om å slutte i videregående skole.
Sosial opplevelse avgjør
Det har vært forsket mye på frafall i skolen. En stor del av denne forskningen har blitt kritisert for å være for opptatt av forhold ved eleven:
- Kjønn
- Karakterer fra ungdomsskolen
- Foreldrenes utdanningsnivå
- Opplevelser av at det er for mye teori på videregående
NTNU-forskerne valgte i stedet å se på hele prosessen som leder fram til at eleven slutter. Funnene viser at det er den sosiale opplevelsen av skolehverdagen som i størst grad påvirker elevens tanker om å avslutte skolegangen. Faktoren «sosial opplevelse» inkluderer både opplevelse av ensomhet, eller mangel på venner, og mangel på sosial relasjon til læreren. Forskningsresultatene har vakt internasjonal oppsikt.
De som ikke fullfører videregående er overrepresentert på de negative statistikkene. Foto: Thinkstock
– Våre funn viser at det er det som skjer i institusjonen som er utslagsgivende. Det er et viktig budskap til skolen, sier professor Per Frostad.
– Bortfall er et av de største problemene vi har i norsk skole. Her må det tiltak til, tilføyer førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn.
- Les også: Tema: Hvem skal ut?
Stabil frafallsprosent over tid
Forskningsprosjektet ble startet etter at forskerne fikk en henvendelse fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, som ønsket mer kunnskap om frafall i videregående.
Som en del av prosjektet har rundt 2000 førsteårselever i de videregående skolene i Sør-Trøndelag svart på elektroniske spørreskjema. Det er to tredjedeler av alle førsteårselever i fylket. Forskerne har så langt publisert tre vitenskapelige artikler som tar utgangspunkt i disse dataene.
Andelen elever som slutter på videregående i Norge har vært stabil på rundt 30 prosent de 10-15 siste årene. Problemet med frafall er størst på yrkesfag, og på enkelte studieretninger slutter hele 50 prosent av elevene før de har fullført.
Det er flest gutter som velger å slutte på videregående, men det er også flest gutter på de yrkesfaglige linjene. Samtidig varierer antallet elever som slutter fra fylke til fylke.
Ensomhet er sterkeste faktor
Forskerne har tatt utgangspunkt i en modell som beskriver frafall i utdanning som en prosess, der eleven kommer inn i skolen med en viss bakgrunn. Det skilles deretter mellom den sosiale og den akademiske opplevelsen som eleven har i skolen. For noen elever vil denne samlede opplevelsen ende opp i en intensjon om å forlate skolen.
– Vi fant ut at bakgrunnsfaktorer, som kjønn, karakterer fra ungdomsskolen og foreldrenes utdanningsbakgrunn, forklarer 8,7 prosent av denne intensjonen. Den akademiske opplevelsen, eller opplevelsen av motivasjon og mestring, forklarer 9,5 prosent. Da vi la inn faktoren sosial opplevelse, altså ensomhet og sosial relasjon til lærer, fikk vi fram at det forklarte ytterligere 25,4 prosent. Og den aller sterkeste faktoren er ensomhet. Vi vet også at det er de faglig svake elevene og de som har spesielle behov som kommer dårligst ut, forteller Frostad.
De faglig svake elevene og de som har spesielle behov kommer dårligst ut. Foto: Thinkstock
– Den sosiale relasjonen til jevnaldrende blir mer og mer viktig jo eldre man blir. Når man kommer i videregående er det de som er på samme alder som deg, som er viktigst for deg. Hvis du ikke føler deg hjemme sammen med dem, kan det få alvorlige konsekvenser, sier Mjaavatn.
- Les også: Matte bestemmer frafall i skolen
Må jobbe med sosiale relasjoner
Forskerne mener skolene må jobbe mer og bedre med de sosiale relasjonene mellom elevene. Skolene bør samtidig være mer oppmerksomme på elevene med spesiell behov, som de har kunnskap om allerede når de begynner på videregående. Frostad og Mjaavatn understreker også at det bør jobbes med den sosiale relasjonen mellom elever og lærere.
– Lærere i småskolen er vanligvis opptatt av den sosiale relasjonen til eleven – men i ungdomsskolen og videre opp i videregående blir lærerne mer og mer opptatt av det faglige, sier Frostad.
– Vi ønsker å forske mer på overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Å slutte på videregående er alvorlig for den enkelte elev. Vi vet at de som ikke fullfører videregående er overrepresentert på de negative statistikkene, legger Mjaavatn til.
Referanse:
Per Frostad, Sip Jan Pijl og Per Egil Mjaavatn (2014): Losing All Interest in School: Social Participation as a Predictor of the Intention to Leave Upper Secondary School Early, Scandinavian Journal of Educational Research, publisert online 5. juni 2014.
Per Egil Mjaavatn og Per Frostad (2014) Tanker om å slutte på videregående skole: Er ensomhet en viktig faktor? Spesialpedagogikk, volum 79 (1)
Sip Jan Pijl, Per Frostad og Per Egil Mjaavatn (2014) Students with Special Educational Needs in Secondary Education: Are They Intending to Learn or to Leave? European Journal of Special Needs Education, volum 29 (1)
