Karakterene A og B skal henge høyere

Nå blir det mye vanskeligere å få toppkarakter på masteroppgaven ved flere utdanninger i Norge.

80 til 90 prosent av mastergradsoppgavene ved flere høyere utdanninger i Norge har tidligere fått karakterene A eller B, altså de to beste. Det har utvannet de to toppkarakterenes betydning.

– Praksis har gitt et misvisende bilde, blant annet for arbeidsgivere som skal ansette kandidatene etterpå. Dette har også vært urettferdig overfor de dyktigste, sier Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning ved NTNU.

Fra nå av skal sensorene også for masteroppgaver bruke hele karakterskalaen fra A til F. For å oppnå dette er det utviklet nye karakterbeskrivelser som tydeligere klargjør kravene til hvert karaktertrinn. En svak B kan nå tilsvare en god D ved bruken av de nye karakterbeskrivelsene.

– Men studentene vil altså være like gode som før, understreker Kjeldstad.

Det betyr at en C beskrives som en «God prestasjon. Kandidaten har «god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder», mens en D beskrives som en « Klart akseptabel prestasjon. Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets teori og metoder. »

Dette er det viktig at arbeidsgivere er klar over. En kandidat med karakter D kan ha lært mer enn nok til å utføre sin oppgave på arbeidsplassen.

Mye mindre er overlatt til skjønn en før. En mer utfyllende og tydelig instruks til karaktersetting er innført. Dessuten skal faglærer være mindre involvert i karaktersettingen for å minske den personlige tilknytningen som av og til kan ha spilt en rolle.

Alt i 2006 ble det innført klarere føringer om karaktersetting for å få sensorer til å bruke hele karakterskalaen. Det har fungert på enkeltfagene. Men på mastergradsoppgavene gis toppkarakterene ennå for ofte.

Dette handler om å bruke karakterskalaen riktig, ikke at en bruker en ny variant av Gauss-kurven der en så og så stor andel må ha en bestemt karakter.

Endringene gjelder for alle masteroppgaver i de såkalte MNT-fagene (matematikk, natur- og teknologifag), for lektorutdanning i realfag og toårige masterprogram ved Det medisinske fakultet. Universitets- og høgskolerådet håper andre fagområder vil følge etter.

– Alle MNT-fag i Norge har tatt initiativ til dette. Det skal gi et riktigere bilde av prestasjonene, slik at karakterer mellom ulike institusjoner kan sammenlignes, sier Kjeldstad.

Karakterskalaen er også endret med hensyn til fordeling på prosentpoeng. Det fører til at noen som tidligere fikk C nå kan få D, uten at prestasjonen er svakere. Denne endringen gjelder for masteroppgaver levert etter 31. mars 2014. For ordinære emner har justeringen vært gjeldende siden 15. september i fjor.