Hva i huleste er heksesot?
Du la deg til sengs med hvite, nymalte vegger og våknet neste morgen med at stua var blitt svart…
Mads Mysen i SINTEF Byggforsk. Foto: Tommy C. Olsen.
Forsker Mads Mysen i SINTEF Byggforsk forteller om fenomenet – og hva du kan gjøre for å begrense problemet til Gemini.no:
Heksesot består av små partikler og avdampingsprodukter som gjerne oppstår i nye og nyoppussede boliger.
Enkeltforekomster av heksesot er rapportert i Europa fra slutten av 1980-årene, men som forskningsfelt ble fenomenet først viet oppmerksomhet i Tyskland på midten av 1990-tallet. På tysk kalles fenomenet «schwarze Wohnungen», på engelsk «black magic dust». De første kjente registreringene av fenomenet i Norge ble rapportert i 2004. Tyske forskere har i flere år forgjeves forsøkt å finne årsaken til heksesot. Teoriene om hvordan dette oppstår, er mange.
Flyktige syndere
De fleste tror utgangspunktet er gasser og partikler som finnes i innelufta. Et fellestrekk ved denne typen sverteskader er at de forekommer sammen med SVOC (Semi Volatile Organic Compounds), som er tungt flyktige organiske forbindelser. SVOC finnes i trefiberprodukter, mørteltilsetninger, vinylbelegg, laminater, og lim- og fugeprodukter, for å nevne noe.
Partikler spiller en viktig rolle for dannensen av heksesot. Partikler i inneluft består av en sammenblanding av partikler fra uteluft, partikler skapt innendørs og partikler som er dannet gjennom reaksjoner mellom partikler i luft og stoffer i gassfase.
Slik dannes partiklene
På grunn av svevetid og partikkelladning er det de ultrafine og fine partiklene gjør at heksesot dannes: Partikler større enn 2,5 μm (mikronmeter – som er 1/1000-dels millimeter) vil feste seg på horisontale flater på grunn av gravitasjon. Jo større de er, jo mer vil de feste seg. Men partikler som er mindre enn 0,1 μm oppfører seg som gass, fordi diffusjon (betegnelse på stoffenes evne til "egentransport") er den største drivkraften. For partikler mellom 0,1 μm og 2,5 μm er begge mekanismene svake (gravitasjon og diffusjon), og slike partikler får dermed lang svevetid. Lang svevetid gir lengre reaksjonstid med stoffer i gassfase, som SVOC, og dermed oppstår heksesot.
Risikofaktorer
Det er visse faktorer som øker risikoen for heksesot: Endringer i temperatur og relativ luftfuktighet kan forsterke koagulering av partikler fordi ultrafine partikler lettere klumper seg sammen med SVOC i gassfase.
Heksesot kan være et stort problem i nyoppusede hjem. Illustrasjon: Nyhetsgrafikk.no.
Sot er ikke årsaken til heksesot, men forsterker sverteskadene når problemene først har oppstått. Følgende sotkilder bør man være spesielt oppmerksom på:
Ildsteder, spesielt åpne ildsteder med mangelfulle trekkforhold eller der det er et undertrykk i boligen
Varmekilder som brenner støv i inneluft og dermed produserer små partikler som kan inngå i dannelsen av heksesot. Typiske eksempler er elektriske ovner hvor luft strømmer gjennom varmeelementer med svært høy overflatetemperatur
Halogenbelysning, som har høy overflatetemperatur og kan brenne støv i inneluft og dermed finfordele sot som kan inngå i dannelsen av heksesot
Røyking. På linje med annen forbrenning produserer også tobakksrøyk partikler i størrelsesregisteret som er aktuelt for dannelsen av heksesot
Levende lys som stearinlys og oljelamper, som produserer betydelige mengder sot, og i stor grad kan forverre et eventuelt heksesot-problem
God ventilasjon tynner ut partikler og SVOC og bidrar til å redusere risikoen for heksesot
Fremdeles ikke full fasit
Boligprodusentens Forening, Mycoteam og Norsk institutt for luftforskning (NILU) mente lenge at årsaken til problemet var funnet, og at det var molekylet kalt TMPD-MIB som var synderen. Dette stoffet finnes i de vanligste malingstypene, gulvpolish, trykkfarger og andre materialer vi omgir oss med i hverdagen. For 15 år siden ble løsemidler fjernet i malingen, og malingen ble tilsatt en del andre hjelpestoffer for å få produktet til å fungere. Ett av hjelpestoffene er dette molekylet.
Forskerne mener at molekylet damper av fra malingen og materialet, binder sammen ultrafine sotpartikler, bygger seg opp til større partikler, setter seg på kalde flater og faller ned som svart støv. Det er imidlertid flere forhold som ikke er avklart og det er generelt behov for mer forskning på området.
