Nå kan politikere selv spå klimaframtiden
Et nytt online beregningsverktøy gjør det mulig for beslutningstakere å kalkulere effekten av klimapolitiske vedtak, før de fattes.
(Foto: Colourbox, redigert)
Beregningsverktøyet kalles Eureapa (for EU Resource and Energy Analysis Programme Application), og er laget av en gruppe europeiske forskere, blant annet fra NTNU.
Eureapa-verktøyet gir politikerne en lettfattelig grafisk framstilling av hvordan nasjonale forbruksmønstere påvirker klimaet.
En klimaspåkule, rett og slett. Den kan bli et nyttig verktøy i planleggingen av en grønnere framtid. Og en målestokk på politisk suksess.
Tre «fotavtrykk»
Politikerne kan velge mellom tre alternative «fotavtrykk»: karbonavtrykk, økologiske avtrykk og vannavtrykk.
Dette gir beslutningstakere en sjanse til å undersøke miljøbelastningene fra tre forskjellige perspektiver, slik at de unngår å bare flytte problemer fra ett sted til et annet – for eksempel ved å flytte produksjonsanlegg til land med mindre strenge miljøkrav,
– Slike løsninger kan enkelt forbedre et lands eget miljø. Men hvis problemet bare flyttes, er det jo ingen reell gevinst, sier postdoktor Jan Weinzettel ved NTNU, som har vært involvert i utviklingen av verktøyet.
Prøve først – utføre etterpå
Eureapas fremste styrke er kanskje at det kan analysere framtidige utbyggingsalternativer. Brukeren kan legge ulike verdier inn i en rekke felt, fra populasjon til forbruksmønstre og forventet økonomisk vekst.
Så vil verktøyet beregne et framtidig scenario som viser hvordan verdiene vil påvirke de tre forskjellige fotsporene.
Skjermdump av online-verktøyet Eureapa som her viser karbonfotavtrykket til de ulike nasjonene og regionene som er lagt inn i modellen.
Weinzettel påpeker at en endring kan ha både uventede og uønskede ringvirkninger: Miljøkostnadene kan bli høyere enn antatt, mens reduksjon i karbonfotavtrykk kan bli lavere enn forventet.
Med Eureapa-verktøyet kan planleggere og beslutningstakere prøve ut ideen først, og se hvordan den fungerer.
– Eureapa hjelper politikerne med å analysere effektene av ulike politiske retninger.
Du får svaret på hva som blir sluttsummen ved en kombinasjon av klimatiltak, sier Weinzettel.
Ned på personnivå
Jan Weinzettel. (Foto: NTNU)
Weinzettel forklarer at 57 økonomiske sektorer er representert her, i 45 regioner rundt om i verden. Sektorene omfatter blant annet landbruk og industri samt transport, fritid, helse og finansielle tjenester.
Verktøyet lar deg også se på hele virkningen for et land, eller ned på personnivå. Du finner ut om det er forbruket eller antallet personer som gir effekten.
Kina er et godt eksempel på dette. Tar vi for oss deres karbonfotavtrykk knyttet til matforbruk, har Kina et av de største avtrykkene i verden. Likevel har de ett av de aller laveste utslippene fra matforbruk per person blant landene som er oppført i databasen.
Fordi det er så detaljert, gir Eureapa beslutningstakeren en omfattende oversikt over ringvirkningene av livsstil og nasjonale forskjeller. Det omfatter maten folk spiser, klærne de kjøper, produktene de bruker, eller måten de reiser på.
Årlig kommunal sjekk
Edgar Hertwich ved NTNUs Institutt for industriell økologi mener at verktøyet er svaret når flere miljøtiltak skal vurderes samtidig og opp mot hverandre.
– Tenk på det som den typen spørsmål vi alle møter på butikken. Skal du velge bærepose i plast eller papir? Hvis du skalerer opp spørsmålet til det nivået politikere skal fatte beslutninger på, blir det fort mange faktorer å tenke på, påpeker han.
Han mener at ett sted hvor Eureapa vil bli spesielt nyttig, er på kommunenivå, hvor mange vedtak kan legge føringer som gir betydelige konsekvenser i framtiden.
– Jeg kunne tenke meg at kommunene gjør en årlig sjekk av fotavtrykk, sier han.
– Da kan de faktisk spore sin egen klimasuksess. Det er jo ofte sånn at det man måler, jobber man hardt med. Et årlig regnskap for klimafotavtrykk vil raskt avsløre hvor godt politikerne jobber med dette temaet, avslutter han.
