Byen under byen
Med norsk hjelp planlegger Singapore å flytte kraftstasjoner, vannreservoarer, havnelagre og forbrenningsanlegg under bakken.
Forskere fra Trondheim bidrar til å utforme verdens første systematiske bruk av undergrunnen i stor skala. Stedet er Singapore. Den diamantformede øystaten er på størrelse med den danske øya Bornholm. Det tar en time å kjøre fra øst til vest på den lille øya som hovedstaden med samme navn ligger på.
Likevel huser byen fem millioner innbyggere, og er et handelsmessig knutepunkt – for både skips- og flytransport. Når 693 kvadratkilometer skal huse like mye folk som hele Norge gjør, er det forståelig at det blir trangt om plassen og at byen har nådd sine grenser.
Derfor vurderer myndighetene å flytte infrastruktur til undergrunnen. Ulike departement har listet opp ti forslag til hvordan bergrom kan utnyttes til dette. Alternativene omhandler flytting under jorda av alt fra vannbehandlingsanlegg og vannreservoarer – til flyplasslogistikk og produksjon av utstyr og mikrobrikker til pc-er. Hvert område skal vurderes nøye før det tas en beslutning. Denne oppgaven ønsker regjeringen i Singapore at norske tunneleksperter skal gjøre.
Særstilling utenlands
Norsk kompetanse på bygging og bruk av underjordsanlegg har nemlig en særstilling utenlands – ikke minst når det gjelder å utnytte de byggetekniske egenskapene til bergmassen. I årene etter andre verdenskrig har det norske tunnelmiljøet skaffet seg solid erfaring, gjennom bygging av tunneler og bergrom for en rekke formål som lagerhaller for olje/gass, vannkraftprosjekt samt svømme- og idrettsanlegg.
I dag er SINTEF Byggforsk med på å utvikle undersjøiske tunnelprosjekter på Island, Åland og Færøyene. Forskerne deltar som rådgivere på bygging av en 25 kilometer lang kloakktunnel under Hong Kong, og har løpende prosjekter i Kina og India. For snart fire år siden fikk SINTEF sin første kontrakt på bergtekniske forundersøkelser i Singapore. Da gjaldt det et gigantisk underjordisk lager for olje.
Nå har forespørselen kommet om å bistå i å utvikle en masterplan til Singapore, og å være med på å evaluere og vurdere de ulike løsningene på hvert av de ti områdene.
Beslutningsgrunnlag
– Vi jobber hardt i vår faggruppe for å oppnå prosjekter i utlandet, sier forskingsleder Eivind Grøv ved SINTEF Byggforsk. – Det er både lærerikt, spennende og et nyttig tilskudd til våre hjemlige prosjekter.
I Singapore opererer SINTEF i et konsortium sammen med Multiconsult og det lokale firmaet TriTech. – Dette samarbeidet ble etablert for noen år siden og har vist seg å bli et nyttig brohode inn i Singapore, sier Grøv.
Trondheimsforskerne, som fikk jobben for et par måneder siden, har brukt tiden på å samle inn eksempler på lignende prosjekter som er gjort innenfor de ulike anvendelsesområdene. I løpet av ni måneder og ut fra tre eksempler på hvert felt skal de utarbeide passende løsninger for Singapore. Dette beslutningsgrunnlaget skal så de ulike departementene ta stilling til.
Store dimensjoner
– Vi snakker om store områder overalt på øya, sier Grøvs kollega, sjefsforsker Ming Lu som har ledet den tidligere norske innsatsen i Singapore. – Ved bygging kan det være snakk om å gå ned i sjakter, lage atkomsttunneler og å bygge store bergrom. Det er svært interessant for oss å bidra i en jobb som dette, siden det er snakk om verdens første i en slik dimensjon.
Så vidt forskerne vet, er det bare i Helsinki i Finland at man har hatt en slik planmessig bruk av undergrunnen tidligere. Det handler ikke bare om å løse plassproblemer, men også om å flytte uestetisk eller støyende elementer av infrastruktur unna overflaten. Slik kan man gjøre verdifullt overflateareal tilgjengelig for byens innbyggere.
Åse Dragland