Vever nytt landskap på Svalbard

Å bygge ut infrastruktur i arktiske områder byr på store utfordringer. Dels på grunn av store klimapåkjenninger og dels fordi det er liten tilgang på naturlige fyllmaterialer og utstyr for bygging. På Svalbard skaper for eksempel den spesielle geologien utfordringer for utbyggere av veier, havner og annen infrastruktur.

Det finnes ikke tilgang på gode grusmasser og sprengt stein, og man har heller ikke lov å ta ut slikt. Materiale fra gruveaktiviteten er heller ikke velegnet siden det er for finmalt. I tillegg fører isen og kulden på vinteren til at alle materialer blir utsatt for ekstreme påkjenninger.

Bygging i arktiske strøk

I et EUREKA-prosjektet GISSAC – Geosynthetic Innovative Sustainable Solutions for Artic Climate, har derfor norske og franske forskermilj ø tatt utfordringen og vil utvikle produkter, konstruksjonsløsninger og byggemetoder for å bygge veier, kaier, moloer m.m. i arktiske strøk ved hjelp av lokale fyllmaterialer og geosynteter.

– en form for «kunstige gardiner» som brukes til å forsterke jorda. Løsningen skal i tillegg være miljøvennlige og økonomisk gunstige.

SINTEF og NTNU samarbeider med den franske geosyntetprodusenten Bidim som er en del av verdens st ørste produsent av geosynteter, TetenCate. Bidim produserte opprinnelig gardiner, men n å brukes tekstilene i bakken som en armering som holder massen sammen. Forskerne samarbeider ogs å med UNIS og Store Norske Spitsbergen kullkompani på Svalbard som gir tilgang til lokal tunellmasse fra Svea. En fransk-norsk student p å UNIS tar i tillegg doktorgraden sin på temaet.

Tekstiler

Geosynteter fungerer som en slags armering, og er velkjent i Norge. Tekstiler som dette kan for eksempel brukes til å stabilisere jord- og bergmasser langs norske veier, men kan også legges i grunnen på stier i marka – eller på plenen din som vender bratt ut i veibanen.

Selv med mange varianter av geosynteter, så forskerne på Svalbard raskt at tradisjonelle synteter ikke kunne benyttes i dette miljøet. Det er derfor nødvendig å utvikle en annen type synteter og jobbe med helt nye måter å bruke dem på. I fjor ble det gjort noen innledende forsøk i liten skala i Longyearbyen. Dette ga igjen grunnlag for å utforme et fullskala prøveprosjekt i Braganzavågen ved gruvene i Svea.

SINTEF har vært med på å utforme løsningen, og har sett på anvendelse og dimensjonering mot kreftene som konstruksjonen vil bli utsatt for. Den nye l øsningen er utformet og bygget på en måte som forskerne tror vil motstå påkjenningen fra is og dermed klare seg i arktiske strøk.

125×20 meters fylling

Forskerne har i løpet av sommeren og høsten fått anlagt en «kryssing» over ei grunn vik – en prøvefylling på 15 meters lengde og 20 meters bredde. Fyllingen ligger delvis under vann, og vil m åtte tåle isforhold til vinteren. I løpet av vinterperioden vil den kunne demonstrere om prinsippet for bygging fungerer og kan benyttes ogs å på andre konstruksjoner.

– Svalbard blir som et testlaboratorium for oss, forteller Arnstein Watn fra SINTEF Byggforsk. – Her har vi både infrastruktur, gode samarbeidspartnere og et relevant klima.

Nordområdene

Men Svalbardforsøkene er også viktige med tanke på andre områder og aktiviteter. Statoil har etter hvert kommet med som partner i prosjektet, og st år nå for finansieringen av testene som skal foregå med instrumentert påkjøring av isflak på fyllingen i vinter. I nordområdene har oljeselskapene, med Statoil i spissen, interesse og behov for veier, kaier, ilandf øringsterminaler og rørledninger i forbindelse med framtidig oljeutvinning.

På sikt kan de arktiske geosyntetene få enda større virkefelt. Framtidige klimaendringer kan forårsake endringer av stabiliteten på materialer under sjøen. Det finnes for eksempel store avsetninger av «silt», – laget mellom leire og sand på havbunnen. Ved en klimaendring kan siltlaget skape dårlig stabilitet, utsettes for glidning, og i verste fall forårsake undersjøiske ras. I slike sammenhenger er det avgjørende med utbyggingsløsninger som er dimensjonert slik at de kan takle klimaendringer.

– Statoil har interesser i utbygging av nordområdene og støtter derfor forskning for å finne miljøvennlige og økonomiske måter få hindre erosjon, sier Gisle Håland i Statoil. – Geosynteter synes å kunne ha store potensialer for å oppnå erosjonssikring i områder med frost og is og der det kan være mangel på annet materiale som er egnet til erosjonssikring.

Prosjektet fortsettes neste sommer med en supplerende bygging av fyllingen på Svalbard, før oppsummering og tilråding på produkter og byggemåte. Prosjektet avsluttes i 2008.

Åse Dragland