Intelligent oljebrønn

Det har tatt et år å utvikle prototypsystemet for Statoil som er plassert ut på Urd-feltet vest for Helgeland, og forskere tror dette vil introdusere helt nye muligheter for operat ørene.

Vannproblemer

– Når olje blir produsert, settes alt av væsker i reservoaret i bevegelse, også vannet. Vann i bevegelse kan ha en planlagt positiv funksjon fordi det kan skyve oljen mot br ønnene og dermed gi økt oljeproduksjon.

Men det er stor usikkerhet knyttet til hvordan vannet strømmer i reservoaret, og det strømmer ofte uønsket inn i produksjonsbrønnene og blander seg med de andre væskene. Resultatet kan bli redusert salgbar produksjon, – i verste fall alvorlige brønnproblemer og driftsstans, forteller Fridtjof Nyhavn, daglig leder i Trondheimsbedriften RESMAN AS.

Uønsket vanninnstrømming er den alvorligste enkeltfaktor av produksjonsproblemer. Et selskap som Statoil produserer alene nok vann til å fylle et tankskip på 350 000 tonn pr. dag. Mye av dette vannet kunne vært erstattet med salgbar olje om det ble gjort tiltak for å unngå innstrømmingen i brønnene. Informasjon om hvor vannet strømmer inn i brønnene er fundamentalt for å kunne planlegge tiltak. Med dagens oljepris vil en produksjonsøkning på bare én prosent av den norske oljeproduksjonen, tilsvare en verdi av 4 milliarder kroner per år.

– Vi har valgt å prøve ut denne teknologien på Urd da vi anser dette som et meget nyttig verktøy for framtiden, sier Sigurd Hundsnes i Statoil.

Systemet

Utstyret leveres av RESMAN AS, som er et knoppskudd fra SINTEF-miljøet, og arbeidet bygger på årelang forskning både ved SINTEF og IFE.

Systemet består av plaststaver som er plassert langs brønnen i sonen der produksjonen skjer. Stavene er dopet med sporstoffer som er unike for hver seksjon, og disse sporstoffene blir frigjort om plaststavene blir omgitt av vann. S å lenge det bare er olje i brønnen, vil sporstoffene ikke frigis. Det er denne utløsningen av sporstoffer – styrt av tilstand og omgivelser – som benevnes som «kjemisk intelligens». Målingene med «kjemisk intelligens» kan foretas uten noen form for kabler ned i oljebrønnen.

Fullt utviklet skal RESMANs system gi informasjon om hva som strømmer hvor og i hvilke mengder, i grensesjiktet mellom reservoar og brønn, men også internt i kompliserte brønnsystemer. Les mer på «Kikkhullet».

Åse Dragland