rep_gps3

Foto: SINTEF Helse

Navigasjon i Åresystemet

Slik virker navigasjonssystemet som er utviklet for å reparere hovedpulsåra «innenfra»:

• Pasienten avbildes med CT-røntgen – dvs. mange snittbilder. En datamaskin setter dem sammen til en 3D grafikkmodell av hovedpulsåra. (Se ill.)

• Den kunstige åra føres inn i pulsåra fra lysken, sammenfoldet i ei plasthylse. Skal protesen forbi nyrearteriene, vil sidearmer sikre blodtilførsel til nyrene.

• Foran på hylsa er en liten metallspole. Hver sidearm har også en spole. En boks på operasjonsbordet setter opp et magnetfelt. Spoler i magnetfelt lager elektrisk strøm. Jo nærmere boksen spolene er, jo mer strøm lager de.
• Ut fra strømmålinger beregner en datamaskin spolenes posisjon og visualiserer dem i grafikkmodellen.

• To tynne, bøyelige plastrør (kateter) er trædd gjennom åreprotesen og sidearmene. Inn i rørene fører legen to tynne metalltråder. De har vært bøyd 90 grader. Trådene svinger inn i hver sin nyrearterie når de skyves ut av kateterne.

• Når protesen skyves etter, går sidearmene inn i nyrearteriene på hver sin «løpestreng».

• I dag må legene bruke røntgengjennomlysing for å se trådene. Snart kommer spoler som er små nok til å sitte på «løpestrengen» også. Da blir alt synlig i grafikken. Som i GPS!