CO₂-fangeren

Erik Lindeberg (57) er far til ideen om gasskraftverk med CO2-håndtering.

Sommeren 1986 får en nordmann besøk på hytta si i Sverige av en kollega. Begge er kjemikere og jobber med reservoarteknologi i SINTEF. Verten Erik Lindeberg og gjesten Torleif Holt diskuterer fag, selv i ferien.

De blir enige om å søke penger til et internt prosjekt på temaet «gasskraftverk med CO2-håndtering». Der og da blir den født, ideen som Statoil og Shell 20 år seinere bekjentgjør at de vil realisere på Tjeldbergodden.

Folk flest vet at CO2 brukes på brusflasker. De to forskerne vet at amerikanerne også bruker CO2 til å presse mer olje ut av reservoarene. Alle viser til at Norge ikke har CO2-kilder tilgjengelig. Derfor vil Lindeberg og Holt ha et stort gasskraftverk. Det gir CO2 nok til bruk i oljeproduksjon. Et ønske både om økt oljeutvinning og om å demonstrere metoder for håndtering og lagring av CO2, driver dem.

Trofast har Erik Lindeberg misjonert for sin kongstanke siden 1986. Miljøbevegelsen, som får presset saken inn på den politiske dagsorden, går nettopp til ham for å få faglig ammunisjon. Gjennom en rekke prosjekter påviser Lindeberg og Holt at CO2 er effektiv som injeksjonsgass på norsk sokkel. Men Lindeberg legger ikke skjul på at CO2-prosjekter lenge var tungsolgte i industrien.

Med Statoil og Shell sin beslutning er vel alle sorger slukket?

– Jeg har opplevd så mange ups and downs på CO2-fronten, at jeg fortsatt forholder meg relativt rolig. Mye må på plass før det kan fattes en investeringsbeslutning. Men jeg synes det er positivt at saken nå får så stor oppmerksomhet. Og det markerer jo et gjennombrudd for de tankene vi lanserte for 20 år siden.

Burde vi ikke bruke alle midler på å utvikle nye fornybare energikilder i stedet?

– 80 prosent av verdens energiforbruk er basert på kull, olje og gass. Selv med intensiv satsing på fornybar energi, vil forbruket av fossilt brensel øke, særlig i u-landene. Verdens CO2-utslipp er kanskje firedoblet om 120 år, dersom vi fortsetter å bruke fossilt brensel på samme måte som i dag. Skal vi leve videre med fossilt brensel uten å sette klimaet i fare, må vi bruke noe av den fossile energien til å fjerne og deponere CO2 fra forbrenningen.

Kan vi stole på at CO2 som pumpes ned i undergrunnen, forblir der?

– Olje- og gassreservoarene har bevist at de har forseglinger som kan holde på gass i millioner av år. Men den største lagringskapasiteten er i andre geologiske lag, såkalte dype akviferer som inneholder saltvann. I slike blir det for vanskelig å tallfeste faren for lekkasjer over tusenvis av år. Men dette må ikke bli noe hinder for underjordisk CO2-lagring. Det finnes en alternativ robust lagringsstrategi som likevel sikrer at CO2 ikke unnslipper til atmosfæren.

Hva går den strategien ut på?

– Det finnes rimelige metoder for å overvåke hvordan CO2 vandrer i undergrunnen. Hvis avviket er for stort i forhold hva man forventet, finnes flere korreksjonstiltak. Det enkleste er å nøye seg med å avslutte tilførselen av CO2, så fremt det ikke er injisert mer enn at den lekkende gassen vil absorberes i vannet før den kommer ut i atmosfæren. I verste fall kan man hente opp igjen CO2 fra lagrene og lagre den på nytt i en annen og sikrere geologisk formasjon. Dette er både teknisk gangbart og overkommelig økonomisk.

Har dette noen følger for din egen forskning?

– Vi gjør nå undersøkelser med tanke på å etablere et feltlaboratorium for storskalaforsøk i undergrunnen. Studier her vil vise i hvilken grad det går an å detektere eventuell lekkasje av CO2 fra et underjordisk lager. Jo tidligere lekkasje kan oppdages, og jo mindre mengder en kan oppdage, jo tidligere kan man sett inn nødvendige tiltak.

Vil ikke kraften fra et gasskraftverk med CO2-håndtering bli altfor dyr?

– Kostnadsoverslag tilsier at kraften fra et slikt kraftverk kan konkurrere i pris med både vindkraft og ny vannkraft. CO2-håndtering vil fordyre produksjonskostnadene for energi med mellom 30 og 100 prosent. Dette er hva fossil energi egentlig skulle koste, dersom ikke belastninger på framtidas klima ble brukt til å subsidiere dagens brukere. Dyrere fossil energi gir også bedre konkurransemulighet for energisparing og fornybar energi.

Hvorfor er det så viktig for oss i Norge å satse på CO2-håndtering?

– Jeg er overbevist om at verden ikke kommer utenom CO2-fjerning fra store utslippskilder. Det blir et kommende gigantmarked for den teknologien som da må til. Et grønt gasskraftverk på norskekysten vil bli et verdifullt utstillingsvindu for norsk industri. Om vi bruker kraften fra et slikt kraftverk til å erstatte de ineffektive gassturbinene på oljeplattformene, vil det også gi et kraftig kutt i Norges CO2-utslipp.

Mange sier at redusert forbruk er eneste vei ut av miljøuføret?

– Det er bare ett av flere tiltak. Jeg er og blir teknologioptimist og tror vi kan finne teknologi som kan bidra til å løse miljøproblemene

 

Av Svein Tønset