Her har maten din vært!

«Sporbarhet» ble et nytt ord i norsk dagligtale i vinter.

SPORING AV MATVARER:

Inntil e.coli-skandalen følte vi oss sikre på at det var helt ufarlig å spise norsk mat. Andre land fikk sine vekkere tidligere. I Europa kom temaet trygg mat for alvor på dagsordenen som følge av dioksinskandalen i Belgia (forgiftet kyllingfôr) og kugalskap-problematikken i Storbritannia.

Etter matskandalene har forbrukere og myndigheter krevd at matvarer må merkes slik at de kan følges bakover gjennom hele verdikjeden. Vår egen landbruksminister annonserte i vår at Norge skal få bedre sporbarhetssystemer for mat.

Slike systemer gir flere gevinster: De gir raskere innsirkling av eventuelle smittekilder i produksjonssystemet. Dersom farlige feil oppstår i produksjonen, blir produsentene også i stand til å isolere og trekke tilbake de sluttproduktene det gjelder. Dermed slipper de å destruere feilfrie produkter.

Samtidig vil vi forbrukere få mulighet til å innhente mer info enn før når vi velger matvareprodukter. Her handler det ikke bare om matvaretrygghet: Også data om etikk og dyrehelse kan formidles. Hvor tett har oppdrettslaksen stått i merdene? Hva slags slaktemetoder ble brukt? Hva har fisken spist? osv. Produsenter som sikter seg inn mot bevisste forbrukere, kan bruke dette til merkevarebygging.

Effektiv sporbarhet krever standardisering av informasjonen som utveksles mellom leddene i verdikjeden. En slik standard («TraceFish») har SINTEF vært med på å lage – for sporing av oppdrettsfisk og villfisk.

«TraceFish» har en varespesifikk del (sier hvilke data som skal registreres for fisk og forhåndsdefinerer begrepene som brukes). Men selve sporingsmetoden er generell. I EU-regi arbeider SINTEF og Fiskeriforskning med å gjøre denne til et globalt standardverktøy («TraceFood») som kan ligge i bunnen ved all sporing av matvarer. Med denne metoden som basis er de to instituttene med på å lage sporingsstandarder for et knippe eksempelprodukter som omfatter mineralvann, honning, kornprodukter, rødt kjøtt og kylling.

 

Tekst: Svein Tønseth

Illustrasjon: Torkill Lademoe. Foto: © Norwegian Seafood Export Council

Vitenskapelig rådgiver: Forskningssjef Jostein Storøy, SINTEF Fiskeri og havbruk