Kommunene spriker i effektivitet

Den mest effektive kommunen i Norge driver 2,5 ganger bedre enn den minst effektive, viser en analyse ved NTNU.

tmpk44HX5_NoneProsjektet, som er ledet av professor Lars-Erik Borge, har analysert forskjeller i effektivitet i kommunale tjenester i grunnskolen og i pleieomsorgen.

– Potensialet for effektivitet er ikke vesentlig forskjellig fra det vi finner i analyser fra private foretak, sier Borge.

Milliarder i innsparinger

I grunnskolen “produserer” enkelte kommuner opptil 2,4 ganger mer skoletjenester enn de kommunene som kommer dårligst ut i undersøkelsen.

Man anslår at Norge kan redusere kostnadene i skole-Norge med 14 prosent uten at elevprestasjonene blir noe dårligere. Dette vil utgjøre så mye som 4,5 milliarder kroner årlig.

Innenfor pleie og omsorg er forskjellene mellom kommunene enda større. Den mest effektive kommunen hjelper tre ganger flere mennesker innenfor pleie og omsorgstjenesten enn den minst effektive kommunen.

Det nasjonale effektiviseringspotensialet anslås i følge forskerne til å ligge mellom ti og 15 prosent.

Mulige årsaker

Rapporten sier: “Disse analysene indikerer at høyt kommunalt inntektsnivå, stor partifragmentering og høy sosialistandel i kommunestyret er assosiert med lav effektivitet”.

Analysene har også sett på selve organiseringen av budsjettprosessen i hver kommune. Denne har ikke gitt utslagsgivende effekter.

Store versus små kommuner

– Dessuten er store kommuner i gjennomsnitt mer effektive enn små kommuner, sier Borge.

– Samtidig finnes det til dels stor variasjon mellom små kommuner, hva gjelder effektivitet og tjenesteproduksjon.

I undersøkelsen har man sammenlignet store kommuner med andre store kommuner, og små kommuner med andre med tilsvarende størrelse.

Rapporten understreker at disse sammentreffene ikke nødvendigvis viser et nødvendig forhold mellom årsak og virkning.

Flere rapporter

Prosjektet er ledet av professor Lars-Erik Borge ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartmentetet.

Oppdraget er i regi av Senter for økonomisk forskning AS. Flere rapporter vil følge utover våren 2005, og prosjektet avsluttes i 2006.