IT til folket

Hun har en sentral posisjon i Polyteknisk forening og er godt synlig på en rekke andre teknologiske arenaer. I dette miljøet kjenner man Rita Westvik som en pådriver for å høyne kunnskapen rundt læring og teknologi. Men folk flest husker henne nok bedre som initiativtaker og første redaktør i kvinneradioen radiOrakel i Oslo. Som kanalsjef for Petre, eller fra den perioden der hun jobbet som henholdsvis programleder, redaksjonssjef og prosjektleder i kjente TV-program som Melodi Grand Prix, Amanda og Spellemannprisen.

Senere tok hun et langt steg i en annen retning og ble politisk rådgiver for Grete Knudsen – først i Sosial- og helsedepartementet og seinere i Utenriksdepartementet.

I dag jobber hun lange dager som engasjert seniorrådgiver ved SINTEF Teknologi og samfunn. Her brenner hun for kunnskapsutvikling, læring og læreprosesser nå og i morgendagens samfunn.

Hvorfor ser du dette som viktig?

– I morgendagens samfunn er det de digitale medier som vil råde. Dersom vi ikke velger riktige strategier, vil vi få et enda mer lagdelt samfunn mellom dem som kan og dem som ikke kan beherske og utnytte disse. Det å svømme i informasjonshavet og samtidig være selvreflekterende og kildekritisk, er krevende. På den annen side gir den digitale teknologien muligheter til å trekke alle med og til å virkeliggjøre målet om livslang læring. Alle kan for eksempel få muligheten til å være med å skape noe. Å få umiddelbar tilbakemelding på det du gjør, fra både læreren, medelever, stavekontrollen og fra informasjon på weben, er noe annet enn å levere og få tilbake et papir der rødpenna har vært i arbeid.

Et interessant fenomen er at selv om alle nå snakker om at vi lever midt i en teknologirevolusjon, så lever vi like mye i en relasjonsrevolusjon. Elevene leter for eksempel på nettet og kan ofte mer om et spesielt emne enn læreren.

Hva bidrar du med i dette bildet?

Siden jeg sitter fagrådet for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU), er digitale medier og problemstillinger rundt dette temaet noe vi tar opp. Avdelingen som jeg jobber på i SINTEF, Kunnskap og strategi, har også utviklet skisser til et framtidsrettet prosjekt om IKT og læring med arbeidstittel «4D» (digitale dingser, diversitet og dannelse).

Mange skoler har fått rik tilgang på ny teknologi og nye medier til læringsformål. Det er viktig å finne ut hva det er som stimulerer motivasjon og forbedrer læringsutbyttet for den enkelte elev og skole. Og det kan være verdt å se nærmere på sider ved den skandinaviske undervisningsmodellen, slik som brukermedvirkning, sosialt engasjement, konflikthåndtering og vektlegging av lek/vekst/trivsel.

Ungdommen i Norge er blant de raskeste i verden til å ta i bruk ny teknologi, men stadig færre søker seg til realfag?

– Det som bekymrer meg i denne anledning, er at det faglige innholdet og pedagogikken i for liten grad er tilpasset de ulike elevenes ulike måter å lære på. Ingen kan tvinge fram motivasjon for læring i dag; den må skapes. Her må læreinstitusjonene og fagfolk tilpasse seg vår tids formspråk, ulike kontekster etc – og vekke gjenkjennelse og læringslyst.

Hvorfor er for eksempel realfag i Malaysia en jentegreie?

Dersom realfagene integreres bedre i hverdagens problemstillinger og skreddersys i grensesnitt og temavalg, tror jeg rekrutteringen kommer av seg selv.

Ser du deg selv som en misjonær for en mer bevisst holdning til teknologi?

Mediene og de nye teknologiene kommer til å styre mye av våre liv enten vi liker det eller ikke. Da er det bra at både samfunnet og vi som enkeltpersoner er oss dette bevisst. SINTEFs valgspråk er «Teknologi for et bedre samfunn». I vår avdeling ville vi kanskje si «Kunnskap for et bedre samfunn», men jeg er i bunn og grunn mest opptatt av hvordan vi kan skape et bedre samfunn – med og uten teknologi. Hovedsaken er ikke hvordan teknologiene blir, men hvordan vi mennesker og vårt samfunn utvikles. Derfor brenner jeg stadig for å skape møteplasser og arenaer hvor ulike fagfolk kan møtes på tvers, og hvor mange slags kompetanse settes i bevegelse og tas i bruk for å skape løsninger på problemer og øke livskvaliteten. Jeg er redd teknologiene alene kommer til kort på det punktet.

Av Jan Helstad