Skole i bevegelse

Av Åse Dragland

I dag har norske skoler en arbeidstidsavtale. I den står det presisert at en stor del av lærernes arbeidstid er satt av til for- og etterarbeid, – såkalt «ubunden» tid. Dette arbeidet tar mange lærere med seg hjem, og dermed varierer arbeidstiden på skolen sterkt.

Clemet ønsker dagens avtale endret. Hun vil gi den enkelte skole større frihet til å organisere sin skolehverdag slik at mer tid kan bindes til skolen. Og hun tror kvalitet og samarbeid vil bli bedre med dette.

Hva mener forskerne? Torunn Lauvdal og Thomas Dahl ved SINTEF arbeider til daglig med arbeidsmiljø og organisering av arbeid. For et halvt år siden la de fram en rapport der de evaluerte 372 norske skoler som har prøvd ut nye arbeidstidsordninger. Nå forsker de på kvalitet i skolen.

Forsøk i skoler

– Det virker som om den enkelte skole er i stand til å finne ut hva som er best og hvordan undervisninga bør organiseres, sier forskningssjef Torunn Lauvdal.

– Ja, resultatene i undersøkelsen vår har vært overraskende positive, sier kollega Thomas Dahl. – Det ser ut som at kontakten mellom elever og lærere blir bedre i de forsøksskolene som binder mer tid til skolen. Foreldrekontakten styrkes – og det blir lettere å tilpasse opplæringen og drive differensiert undervisning.

Andre positive trekk som nevnes i rapporten, er at mange lærere synes de lærer mer om seg selv og får mer tid til dialog med elevene. Unge lærere oppgir at overgangen mellom læreanstalt og skole blir mindre når man kommer inn i et team med lærere.

– Men mister man ikke fundamentet for enhetsskolen gjennom å åpne for en lokal organisering av tid?

– Det er jo en fare, men vi tror ikke det skjer. Fortsatt har vi jo lærerplanene med spesifisert innhold. Det vi imidlertid ser som et dilemma, er at lokal utvikling og lokale løsninger blir vektlagt samtidig som regjeringen føler et nasjonalt ansvar for kvalitet på undervisningen og konkurranseevne internasjonalt – og lager veldig spesifiserte lærerplaner.

En ny vår

Forskerne har evaluert hvordan det fungerte når lærerne i forsøksskolene endret på rollen sin. Flere av lærerne gikk over fra å praktisere individuelt til en mer kollektiv lærerrolle med et kollektivt ansvar.

– De siste årene har det å jobbe i team blitt vanlig i flere skoler. Den gamle lærerollen er på vei ut, sier Thomas Dahl. – Den rollen gikk ut på å beherske rommet på godt og ondt, og ingen hadde innsyn i det du drev med.

Noen av forsøksskolene rapporterte at rolle-overgangen opplevdes som «en ny vår». Handlingsrommet for pedagogisk virksomhet ble bedre, motivasjonen bedre, og det ble utvekslet mer av undervisningsopplegg og faglig innhold mellom lærerne. Kolleger kunne bryte inn om en ikke lyktes og det «skar seg» i forhold til en elev eller en situasjon. Lærerne ble mer synlige for hverandre som fagpersoner, og dette tvang fram en diskusjon mellom lærerne om hva god undervisning var.

– Selv om de fleste lærerne rapporterte om mindre belastning gjennom forsøkene, var det også 1/3 som mente belastningene økte. Dette var spesielt lærere som fremdeles var individuelt ansvarlige for undervisningen og måtte stå igjen med oppgaver etter at samarbeidet med de andre var unnagjort, forklarer Dahl.

Evalueringen viste også at elevene oppfatter det som svært positivt å få flere voksenpersoner inn i bildet. En klasse med en fast lærer kan være heldig eller uheldig. En elev kan bli mobbet eller bli framelsket av sin lærer. Å få inn andre sosiale relasjoner kan hindre at kontaktflatene låser seg.

Kvalitet i skolen

SINTEF-forskerne er nå i gang med å evaluere en statlig satsing på kvalitetsutvikling i grunnskolen. Her får kommunene ekstra midler til ulike tiltak for å heve kvalitet i skolen.

– Kvalitet er ikke et nøytralt begrep – det vil variere etter politisk intensjoner og hva man legger i det lokalt og sentralt. Sentralt tenkes det kanskje på kompetanseheving i form av kurs og påfyll fra høyskoler og fagmennesker. I skolen tenkes det mer på daglig praksis. Lærerne føler de har lite utbytte av sentrale kurs. Du blir ikke bedre lærer av å bli pålesset kunnskap. De ønsker eksempler på konkret håndtering av undervisningshverdagen. En horisontal kompetanseutvikling, der man lærer av hverandre, er mer deres stil. Et eksempel er at de får nyss om hvordan en skole driver, og drar på besøk for å se, sier Lauvdal.

Med i samfunnet

Begge forskerne understreker at det er viktig å se skolen som en del av det øvrige samfunnslivet. Utdannings­institu­sjo­ner som ser seg selv som formidlere av kultur, har historisk sett gjerne vært konservative. Det er ikke her forsøkslaboratoriene har ligget, for å si det sånn. Det har likevel vært en bevegelse fra 60-tallets «industri-skole» organisert etter strikse tidstabeller, med oppdeling av fag og timer og enkeltlæreren med sin klasse i et lukket rom – til dagens skole preget av dialog og elevinnflytelse.

– Vi som er forskere, ser ikke at lærerne skiller seg så fra andre kunnskapsarbeidere. Per i dag er det likevel slik at skolen oppfattes som tung og sidrumpa, mens for eksempel IT-bransjen er trendy med pizzaspisende ansatte. Men de kreative, spennende lærerne finnes absolutt, og skolen er i positiv bevegelse, slik vi ser det, sier Lauvdal og Dahl.

De synes skolen har klare paralleller til andre kunnskapsintensive arbeidsplasser som for eksempel IT-bransjen. Dobbeltheten i arbeidet ligger i at det er utviklende, morsomt, spennende, samtidig er faren der for overbelastning og stress.

GEMINI fakta:

• I dag har norsk skole en arbeidstidsavtale som deler opp et lærerårsverk på 1687 timer i bunden tid (leseplikt) på mellom 16 og 26 timer i uken, alt etter skoleslag og fag. 150 timer i året er satt av til annet arbeid på skolen, styrt av rektor. 5 dager til etter- og videreutdanning – og resten er ubunden tid til for- og etterarbeid. Clemet ønsker at den enkelte skole skal få større frihettil å organisere skolehverdagen. Det betyr at arbeidstidsavtalen endres, lærerne må bruke mer tid på skolen og få en arbeidstid mer lik andre arbeidstakere.
• SINTEF har utført en to årig evaluering på 372 skoler som har gjort forsøk med alternative arbeidstidsordninger. Rapporten kom ved årsskiftet 2002/2003. Forskerne evaluerer nå kvalitetsutvikling i skolen i prosjektet: «Evaluering av satsing på kvalitets­utvikling i grunnskolen 2000-2003», og er i gang med å initiere enda et prosjekt på skole som et minisamfunn av kunnskapsarbeidere.