Et forhold til strøm

Petter Støa har alltid hatt det. Vi andre ble slått ut – først av kulde, så av priser. Men så fikk vi et forhold til strøm.

Av Åse Dragland

For ett år siden sto forskningssjef Petter Støa fra SINTEF fram over to sider i Dagbladet og spådde krise. Vi leste, men tok ikke større notis av det. Elektrisk strøm var et usynlig gode vi bare pøste på med i Norge.

Nå er situasjonen blitt en annen. Plutselig stiller vi likt med resten av Europa på pris. Vi trenger tid på å komme oss over sjokket og tilpasse oss realitetene.

Fleksibilitet

Petter Støa understreker at det vi opplever nå, er en unormal situasjon:

– Vi vil oppleve tørrår som dette hvert 10. eller 15. år. Derfor må vi ikke la følelser løpe løpsk og begynne å planlegge store kraftverk.

– Hva mener du vi skal gjøre?

– Lære oss å bli fleksible og benytte andre oppvarmingskilder enn elektrisitet. Fyre med parafin og ved i knapphetstider, utvikle renere ovner og bli mer energieffektive for eksempel med varmepumper.

– Men de er jo så dyre?

– Luft-til-luft-pumper er kanskje noe av det første vi kan ta i bruk. De vil ligge på en pris på 25-30 000 kroner for et stort hus. Med gamle energipriser gir de en innsparing på 5-7000 kroner i året. Men jeg skjønner innvendingen. Ennå er pumpene litt for dyre. Jeg tror folk må kunne spare ca. ti tusen i året for å gå inn på ordningen. Men det kommer: Jo flere som selges, dess større blir fallet i pris.

Petter Støa har forståelse for at folk fortviler og raser mot kraftselskapene, men mener dette området er vanskelig å sette seg inn i for folk flest. Kraftselskapene må velge mellom den gamle planmodellen eller markedsmodellen.

– Planmodellen forutsetter at kraftselskapene opererer med en buffer hele veien. Det er som om en baker måtte sørge for å ha et tre måneders lager med brød til enhver tid, i tilfelle melrasjonering. Slikt vil gi kundene jevnt høyere priser. Ved å selge ut kraft, kan vi få billige strømpriser i normaltider – og så blir det enkelte topper som nå.

– Kan raseriet vårt også være et uttrykk for hjelpeløshet?

– Ja, jeg er overbevist om at det er for vanskelig i dag for enkeltkunder å velge gode energiløsninger. Vi har ikke et slikt apparat på plass ennå. Her tror jeg storsamfunnet må trå til med en politikk som styrer utviklingen i riktig retning. Jeg er likevel positivt forbauset over kreativitet og fleksibiliteten til folk.

Støa ser dagens situasjon som en nyttig erfaring.

– Det høres kanskje kynisk ut, men for en forsker er dette som et storskala forsøk – en situasjon vi aldri kunne satt i scene selv. Nå skaffer vi oss erfaring og får i etterkant finne ut om det er mulig å håndtere en slik situasjon bedre neste gang, eller om vi vil gå tilbake til en mer stabil plansituasjon og heller betale litt mer.

Broiler

Støa kaller seg selv en broiler. Arvelig belastet som sønn av tidligere rektor ved NTH, Inge Johansen, var det nærmest forventet at han skulle å gå rundene på tidligere NTH. Og han har tydeligvis ikke mislikt det. Med små avbrudd har Støa vandret rundt på Gløshaugen i 25 år.

– Jeg avtjente til og med verneplikten i Sjøforsvaret her, sier han beskjemmet, – satt og regnet på elektriske anlegg i kystvaktfartøy.

Senere ble det doktorgrad innenfor driftssikkerhet i det nasjonale elnettet og ditto mange år innenfor elektro/elkraftmiljøet. Da det norske kraftsystemet ble deregulert i -91, begynte Støa å jobbe med hvordan måleverdiene fløt på kryss og tvers ute i nettet slik at folk fikk riktige oppgjør. Det var i denne tida han var aktiv deltager i utviklingen av en systematikk for hvordan små husstander kunne bytte strømleverandør uten å bytte måler – et system som er kopiert og brukt i dag over hele verden. Etter 1995 havnet Petter Støa i sjefssjiktet og leder i dag et syttitalls forskere på SINTEF Energiforskning.

Stort og komplekst el-nett

Han er en gemyttlig person. Lavmælt og likandes med en ektefødt og oppriktig interesse for både fag og folk.

– I rollen min som forskningssjef må jeg både kunne følge med, vise interesse og gi oppmerksomhet til hva hver av mine ansatte driver med, samtidig som jeg må forsøke å dra sammen og mane til tverrfaglig samarbeid. Det sistnevnte kan aldri vedtas – det må bare oppøves.

Faglig sett er Støa opptatt av den voldsomme utviklingen som har skjedd innenfor energiforskningen de siste ti årene:

– Vi har fått markedsorientering, effektivisering, knappere energibalanse og større miljøfokus. Alt dette har vært med på å sette trøkk på forskningen, sier han.

Driftsikkerhet og den store sammenhengende sløyfen mellom Kirkenes og Lindesnes, som utgjør vårt nasjonale el-nett, har i alle år vært hjertebarnet hans.

– Utfordringen er at nettet har blitt så komplekst at det blir vanskelig å regne nøyaktig nok på det. På den ene siden sitter operatører som kan alt om drifting, men ikke nødvendigvis kan gjøre store analyser. I den andre enden finnes forskningsmiljø, som NTNU og SINTEF som utarbeider regneverktøyene. Vi har på kort tid gått fra regnestav og kalkulator til store dataprogrammer. Verktøyene blir altså bedre, men også mer kompliserte. Jobben blir å forenkle og gjøre ting forståelig.

– Og hvorfor skal det regnes?

– For å kunne sikre at alle i Norge har stabil strøm fra kontaktene sine – selv om en kraftledning ramler ned eller en kraftstasjon faller ut.

Påfyll

Som 40-åring lærte Støa seg å stå på snowboard. Han lærte at det gjelder å “ha luft under brettet” for ikke å kjøre seg fast i sporet. Dette har han tatt med seg i jobben.

– Å stivne som forsker er trist og lite innbringende. Derfor passer vi på å få inn litt atspredelse.

En av “atspredelsene” til Støa har vært å bygge opp kontakt med universitetet i Katmandu, i Nepal. Sammen med kollega Inge Gran besøkte Støa universitetet i fjor og har satt av litt penger for å opprettholde kontakten.

– Dette er en blanding av noe vi tror er riktig og samtidig morsomt. Asia er på sikt et stort marked for oss der vi kan tilby tjenester gjennom våre kontakter. Samtidig kan vi yte støtte til nepaleserne på ulike vis.

I korridoren på vei fra intervjuet støter vi på to forskere som står og sammenligner oksygenopptak etter en runde på ergometersykkel. Kom-i-form-satsingen på instituttet er lagt opp som krydder i hverdagen, får vi vite. Av ledelsen har alle fått tilbud om en halvtimes prat med fysioterapeut, testing på sykkel, og så er veien videre opp til den enkelte.