Hyssssjjjjj…

På oppdrag for Statens Forurensingstilsyn (SFT) registrerer nå SINTEF-forskere 15 millioner støykilder for å finne fram til en modell som skal beregne støy og belastning. Forskerne kan beregne støy helt ned til for- og baksiden av huset der du bor.

– I prinsippet er det 200-300 støykilder rettet mot hvert enkelt hus, forklarer Herold Olsen og Truls Gjestland ved SINTEF, – men da regner vi med lav støy også. I dette prosjektet tar vi ikke med støy fra gressklippere eller naturlige lyder som bølger og fuglesang.

Forskerne starter med offentlig tilgjengelig informasjon. Det finnes data på jernbane, flytrafikk og industri, hvor alle norske veier går, antall biler som passerer og hastighet.

Det betyr at de kan plotte gjennomsnittlig støy inn på veiene i punkter med ti meters mellomrom.

– Når vi vet hvor alle hus ligger, og det finnes databaser over terrenghøyder og annen støyskjerming, kan vi regne ut hvor mye støy det vil være på alle sidene av huset, 07_2forteller Gjestland.

– Selve lydutbredelsen beregner vi med stor presisjon ved hjelp av verktøyet Milstøy. Arbeidet krever en milliard enkeltberegninger på data, men vi kan foreta jobben i løpet av ei ukes tid på en vanlig PC.

Forskerne har brukt tettstedet Stjørdal utenfor Trondheim som pilotprosjekt til å teste ut dataene. Støy beregnes i desibel. Et raslende løv skaper 10 desibel, mens høyeste nivå for trafikkstøy i en byleilighet ligger på 70 desibel.

Resultatene fra Stjørdal viser blant annet at ca 1700 mennesker er eksponert for flystøy på ca 45 desibel, mens under 100 personer plages med støy på 60 desibel.

SFT vil nå vurdere om modellen er beste løsning for hovedprosjekt og en nasjonal registrering. Siden det er regnet på alle hus og personer, er modellen følsom for tenkte støyendringer. Man kan f.eks. umiddelbart beregne virkning av tiltak som å legge ny type asfalt eller bygge støyskjermer. SINTEF-forskerne mener det vil kreve 3/4 årsverk å implementere en nasjonal støymodell.

Av Åse Dragland07_3