Beveren lager «lukt-gjerder»

Mange pattedyr markerer territoriet sitt når de føler seg truet av inntrengere. Beveren holder fortet året rundt ved å legge opp hauger med lukt rundt dammen sin. Og den vurderer uønsket besøk i forhold til hvor stor trussel det utgjør.

Den eurasiske beveren som lever her i Norge, er et av dyrene som bruker luktstoffene sine aktivt for å gi beskjeder til artsfrender og til resten av omverdenen. Og det er ikke hvilke som helst beskjeder heller.

«Dette territoriet er mitt», er hovedbudskapet beveren sender ut. Og luktstoffene kommer enten fra urinen i pungen eller fra analkjertlene.

Bygger et hjem

Beveren kan på mange måter sammenlignes med oss mennesker, har Frank Rosell, som nylig tok doktorgrad ved Institutt for zoologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), funnet ut.

– Beveren er monogam og lever sammen med maken sin hele livet. Den legger ned mye arbeid og ressurser i å finne territoriet sitt og bygge opp et hjem. Derfor blir det også veldig viktig å markere grensene for «eiendommen», forklarer han.

Og det gjør beveren ved å sparke opp jordhauger rundt territoriet sitt som den markerer på.

Tåler naboen

Ved å sammenligne luktmarkeringer, greier beveren å skille mellom forskjellige typer inntrengere; om det er nabobeveren som har vært innom, eller om det er en fremmed.

– Dersom det er en vilt fremmed av samme art, er det en mye større trussel enn om det er en nabo som har vært inne på området en snartur. Vi mennesker tåler også at naboen er inne på plenen vår for å hente en ball. Men hvis det står et vilt fremmed menneske der, kan vi reagere annerledes, sier Rosell.

På livet løs

Dessuten er et eksemplar av en annen beverart også en mindre trussel enn en fremmed bever av samme art. Også hvilken art det er, finner de ut ved hjelp av luktmarkeringene.

Beveren oppfatter at den totalt fremmede er ute etter å overta territoriet hans. Derfor ender et slikt uønsket besøk ofte med kamp. Og når beveren først går til kamp for å forsvare livsverket sitt, kan det ende med døden.

Drar hjem igjen

Luktmarkeringene hjelper også en bever på vandring til å vurdere faren ved å bevege seg inn på et territorium som egentlig tilhører noen andre.

En bever er villig til å ofre livet for å beskytte territoriet sitt. Derfor er det viktig med klare signaler for å advare inntrengere.

En bever er villig til å ofre livet for å beskytte territoriet sitt. Derfor er det viktig med klare signaler for å advare inntrengere.

– Unge bevere som har dratt hjemmefra for å finne seg et territorium, har ofte mange bittskader. Og det kan hende de må dra hjem igjen for å bo sammen med foreldrene ei stund til, hvis de får store problemer med å etablere sitt eget territorium, sier Frank Rosell.

Viktig språk

I tillegg til lyd og utseende, er altså kjemiske signaler – eller lukt – et viktig signal i dyreverdenen. Luktsignaler sprer seg like godt i mørket som i dagslys, og de varer lenger enn et lydsignal. De kan gi opplysninger om dyrets helsetilstand, og dermed antyde om det er i stand til å reprodusere seg selv.

– Det er forsket lite på kjemiske signaler og deres betydning – kanskje fordi vi mennesker ikke har særlig god luktesans selv, sier Frank Rosell.