Verden på vei mot 2,5 grader – det gjør ett grep i byggenæringen stadig viktigere
Om bygge- og anleggsbedrifter samhandlet litt mer digitalt, ville det alene gitt utslippskutt nok til å redde 2023-målet i Norges klimaavtale med EU.
Om bygge- og anleggsbedrifter samhandlet litt mer digitalt, ville det alene gitt utslippskutt nok til å redde 2023-målet i Norges klimaavtale med EU.
Strømprisene stiger, elbilfordelene forsvinner og ladekøene blir lengre i helger og ferier. Hva skjedde egentlig med hydrogenbilen som grønt alternativ for persontransport?
Friksjon gir energiforbruk. Som når vi kjører bil. Et større prosjekt som NTNU er en del av, har fått store penger til å forske på en ny metode som kan redusere friksjon. Det kan bli et betydelig bidrag i klimakampen.
Byplanleggere må lære av forretningsutviklere, mener forskere ved SINTEF og NTNU. Kunnskap om innbyggernes ønsker, behov og forventninger er helt nødvendig når man skal utvikle et bærekraftig byområde.
Verdens transportnett vokser stadig. «Grønn asfalt» og bærekraftig busstransport skal lette på miljøavtrykket fra framtidens transportårer.
Med samarbeid og kulturfellesskap innenfor grønne næringer i Innlandet kan det skapes verdier for inntil 20 milliarder kroner og 25 000 arbeidsplasser, ifølge ny rapport.
Det går an å produsere kunstsnø i dag, men det krever mye energi. I prosjektet “Snow for the future” skal kunstsnø produseres mer klimavennlig og rimeligere. Håpet er at teknologien også kan bli en eksportvare – og sikre at skisporten overlever i framtida.
Å fange klimagassen CO2 fra industriprosesser som sementproduksjon, er en energikrevende og dermed kostbar øvelse. Men ved å koble på fornybar varmegjenvinningsteknologi, kan energibehovet for CO2-fangst bli fire ganger så lavt.
CO2-håndtering kan skape både arbeidsplasser og store norske verdier, viser ny SINTEF-rapport.
Men heldigvis har også vedfyring en avkjølende effekt, viser en ny studie.
Den første hydrogendrevne lastebilen i Nord-Europa vil rulle på midtnorske veier alt i år. Drivstoffet består delvis av forvandlet solcellestrøm – fra paneler på et trøndersk tak. Konseptet er en industrimulighet for Norge, mener forskere.
Selv om all industri i verden brukte fornybare energikilder, vil det fortsatt være prosesser som avgir klimagasser. Fanger vi disse gassene effektivt, er mye gjort. Teknologien finnes allerede, ifølge forskningsdirektør Mona Mølnvik ved SINTEF.
Utslippsfri produksjon av strøm er avgjørende for det grønne skiftet, ifølge Nils Røkke, forsker og direktør for bærekraft i SINTEF. Han ønsker en strengere klimapolitikk velkommen.
Mer nedbør har gitt tak med beplantning status som klimatiltak. Men hvor mye nedbør tar de egentlig opp, og finnes det alternativ? Norske forskere er på saken.
Vi tror kanskje at isbjørnangrep er den største faren på Svalbard. Men snøskred tar flere liv enn isbjørn gjør. Snøskredforskere og teknologer jobber med å finne løsninger på problemet.
Forskere og politikere er avhengige av komplekse datasimuleringer for å finne ut hvordan de kan takle klimaendringene. Men disse klimamodellene må flikkes på for å gjøre dem mer nøyaktige.
– I løpet av noen år skal vi være i stand til å lade praktisk talt hvor og når vi vil, uten at vi trenger å bygge ut kraftnettet mer enn strengt tatt nødvendig, mener elkraftprofessor.
Verden klarer ikke å nå målene i Parisavtalen uten teknologi som kan fange, transportere og lagre CO2.
Fiskens stoffskifte kan tilpasse seg varmere havtemperaturer. Men ikke nødvendigvis ekstrem varme.
Donald Trump har sagt at han vil vrake alle klimaavtaler som ikke gagner USA, hvis han blir president. Det er ingen grunn til å tvile på at han mener alvor, sier norsk professor.
Isfrie somre i Arktis åpner for nye muligheter for næringslivet. Men kystlinja smuldrer opp når isen i jorda smelter. Forskere vil forstå hvordan, slik at vi kan beskytte oss.
– Det grønne skiftet har egentlig ikke begynt, sier førsteamanuensis Espen Moe. 278 nye vindturbiner i Trøndelag monner lite, men er en begynnelse.
Det sparer ikke miljøet stort om du tar kortere dusjer eller slår av lysene. Det virkelige miljøproblemet er alle tingene du kjøper.
For rundt 4,5 milliarder kroner kan Norden få et felles CO2-lager i Nordsjøen.