«Selfie»-kulturen
Kronikk publisert 22.01.14
«Selfie» ble kåret til fjorårets engelske nyord av Oxford Dictionairies.
En selfie er et selvportrett en tar med mobilkamera og deler på sosiale medier, som Facebook, Instagram, Twitter og Snapchat. Dette er blitt en svært populær aktivitet. Også fordi en selfie gjerne viser hvor den er, og hvem den er sammen med. Bildet som statsminister Thorning-Smith tok av seg selv sammen med statsminister Cameron og president Obama under Mandelas minneseremoni, er en symboltung eksponent for denne trenden.
Jule- og nyttårshelga er velkjente arenaer for samvær med familie og venner, for selskapeligheter og også for å billedlegge høydepunkter. Her har selfiene tatt en selvfølgelig plass. Vi ser smilende selfier på familiemiddager, konserter og nachspiel-selfier i taxikø. Også profilbildet på Facebook avspeiler høytid og fest. Det er gjerne endret fra et pent selvportrett til en pyntet og oppstylet selfie. Selfiene varierer dermed både i fremtredelsesform og med type setting. Her skilles det mellom glam-, glad – og moroselfies, der rammen for analysen er årsskiftet og nyttårsfeiring.
Glam-selfie (glamour-selfie) er et selvportrett der en søker å fremstå så gunstig som mulig. Bildet er ofte polert og raffinert gjennom fargepalettene på Instagram før det publiseres på Facebook. Det knyttes sterke normer til profilbildet, både fordi det er synlig for alle som har tilgang til hjemmesiden, og fordi det i miniutgave følger alle kommentarer vi poster på dette nettstedet. Profilbildet inngår også i et «liker»-hierarki. Spesielt ungdom ser på antall likes til dette bildet som en indikator på popularitet. Mange legger derfor stor vekt på at selvportrettet eller selfien de publiserer, skal være tilnærmet perfekt og ha høy glamfaktor.
I denne kategorien inngår de som publiserer danderte og nyttårsfestinspirerte selfier på Facebook. Her diskuteres også antrekk og styling til nyttårsaften. Slik synliggjør glam-selfiene normer og forventninger for nyttårsfesten. Bloggere og kjendiser som fokuserer sterkt på mote, utseende og kropp, kan ses som idealtypiske representanter for glam-selfiene.
Det sterke fokuset på polering, retusjering og perfeksjonisme som er knyttet til profilbildene, og også til hvordan en bør fremstå på Facebook og Instagram, har ført til en motreaksjon. Det har dukket opp nye sosiale medier som bygger sitt konsept rundt andre idealer. Med dem følger en mer avslappet type selfie:
Glad-selfie brukes her om det uhøytidelige selvportrettet. Fokuset er på humor og selvironi, mens glam-faktoren er kraftig nedtonet. Slike selfier deles via appen Snapchat, som på kort tid har posisjonert seg som en av de mest populære sosiale mediene. Med denne appen kan vi ta bilder, spille inn video, dele historier, legge til tekst og tegning, og sende bilder eller videoer («snapper») til en utvalgt liste mottakere.
En undersøkelse jeg nylig gjennomførte blant 462 «snapchattere», viser at grimaser/tullebilder og situasjonsbilder med tekst, topper listen over sendte snapper. Henholdsvis 83 % og 76 % sender slike «snapper», mens bare 24 % sender profilbilder. Studien indikerer dermed at Snapchat har tilført genren profilbilder en kreativ og uformell dimensjon. Disse impulsive øyeblikksbildene deles også på Instagram og Facebook. De stive nyttårsglam-bildene ble eksempelvis supplert med glad-selfier med trutmunn og partyhatt. Eller glad-selfier omkranset av likesinnede, med nyttårsraketter som bakgrunnsmotiv.
Snapchat har bidratt til å sette en ny standard mht hvordan en kan fremstå på sosiale medier. Det samme gjelder tegneserieappen Bitstrips, en av de nyeste tilvekstene til sosiale medier, som også bygger sitt konsept rundt en seflie:
Moro-selfie brukes her om tegneserie-figuren i Bitstrips. Med denne appen kan vi å lage en digital versjon av oss selv, en avatar, der vi velger hår- og øyefarge, ansiktsform og antrekk. Denne selfien plasseres i en tegneseriestripe, eksempelvis i et nyttårsmotiv med tilpasset tekst, som deretter publiseres på Facebook. Moro-selfiene er populære, både fordi de signaliserer lek og humor, samtidig som en hilsen eller et statement følger med. Med denne appen har det tradisjonelle nyttårskortet fått et moderne uttrykk. Vi sendte nyttårshilsener via en tegneseriestripe, der vår digitale selfie ønsker «Godt nytt år!».
De tre selfiene avspeiler for det første at den teknologiske utvikling med bl.a. et enkelt, brukervennlig mobilkamera, har innvirket på innholdet i sosiale medier. Vi kan registrere en overgang fra tekstbaserte medier som sms og Facebook, til billedbaserte medier, som Instagram, Snapchat og Bitstrips. Her har selfiene posisjonert seg, og antatt en synlig plass.
For det andre ser vi en justering fra det perfekte og polerte til et langt større fokus på humor og å ha det gøy. Glam-, glad- og moro-selfiene er eksponenter for denne før og etter-situasjonen.
For det tredje illustrerer selfiene en tidstypisk individualiseringstrend, der det å fronte seg selv og å drive aktiv imagebygging er et grunnleggende trekk, også i sosiale medier. De tre selfiene refererer både til hvilken digital arena vi deltar på, og også til hvordan vi iscenesetter oss selv på disse arenaene.
Kronikken har stått i Adresseavisen.
Les andre Gemini.no-artikler med Berit Skog:
Tekst viker for bilder
Dialekt er forbeholdt Facebook
