For nesten 100 år siden ble Vannkraftlaboratoriet på NTNU Gløshaugen i Trondheim Norges mest lønnsomme hus. Det er på tide å satse stort igjen. Foto: NTNU

La oss våge å satse stort

Kronikk publisert 25.02.14

  • Eldrebølgen.

Norge er antakelig landet i Europa som har de beste forutsetningene for å satse tungt på forskning. La oss våge å satse. La oss våge å tenke stort, sier universitetsrektor Gunnar Bovim.

Kunnskap og kvalitet koster. Men å gjøre valg uten kunnskap koster mer. Bygg verdens neste store forskningsinfrastruktur i Norge. CERN i Sveits er en europeisk forskningsorganisasjon som huser verdens største laboratorium for partikkelfysikk. 10.000 forskere fra 100 land jobber der. CERN har gitt oss dypere kunnskap om naturens lover, men har også gitt rent praktiske resultater, som internett.

Vi bør ha som mål å få et tilsvarende, internasjonalt forskningssenter til Norge, neppe innenfor partikkelfysikk, men innenfor områder der vi allerede er blant de aller fremste i verden.

Norge og NTNU har lange tradisjoner med verdensledende, klimavennlig forskning. På Gløshaugen i Trondheim står en anonym murbygning som ifølge forfatteren Georg Brochmann ble Norges mest lønnsomme hus. Her åpnet Vannkraftlaboratoriet ved NTH i 1917. Herfra kom teknologien og ingeniørene som bygget norsk vannkraft i forrige århundre, og som igjen skapte grobunn for store norske industrisatsinger. Samfunnsøkonomisk har dette huset hatt minst like stor betydning for Norge som CERN har hatt for Sveits – og verden. Vi har også andre eksempler, som flerfaselaboratoriet i Trondheim som gjorde Norges olje- og gassressurser tilgjengelige.

Nå er tiden overmoden for å tenke videre, for å bygge et nytt «hus». Også denne gangen må vi vurdere hvor satsingen kan endre paradigmer eller muligheter. Ved NTNU har vi definert fire tematiske områder med særlige behov:

●Havromsvitenskap og – teknologi, fordi nye næringer vokser fram innen utvikling av marine bioressurser, fornybar energi og mineralutvinning på havbunnen.

●Helse og velferdsteknologi – som skal legge grunnlaget for nye sprang i helse- og velferdstilbud, men som også trengs fordi 1,1 milliarder mennesker i fattige land mangler tilgang til rent drikkevann og grunnleggende sanitære tjenester.

●Energi – fordi økt, sikker tilførsel av energi, først og fremst fornybar, er en helt sentral utfordring for verdenssamfunnet.

●Bærekraftig samfunnsutvikling – fordi målet om å bekjempe fattigdom og urettferdighet, samtidig som man ivaretar miljøet, er vår tids største samfunnsmessige utfordring.

Dette er fire muligheter for å skape et nytt «hus» som kan gi oss og verden bærekraftig velstand i det 21. århundre. Det kan sikkert diskuteres om vi også bør satse innen andre felt. Men uansett hvilken retning vi velger så er min oppfordring at Norge må bli en pådriver.

Da våre myndigheter på begynnelsen av 1900-tallet bestemte seg for å bygge et lite murhus i Trondheim – som skaffet oss en velstand langt ut over det man den gang trodde – var Norge et relativt fattig land. I dag har vi et helt annet utgangspunkt.

Vi bør bygge et fremtidens CERN som gjør det attraktivt for forskere fra hele verden å komme til oss. Dette er ansvaret til vår generasjon av akademikere og politiske ledere.

Dette må vi gjøre. Fordi vi kan. Og fordi ettertiden vil si det var en klok handling.

Innlegget sto opprinnelig i Adresseavisen 25. februar 2014.