Gamle fiskegarn utgjør et betydelig miljøproblem. Foto: Thinkstock

Hiv på havet

Kronikk publisert 03.06.16

Marint avfall er blitt et stort problem. Men plast og gamle fiskegarn kan bli en ressurs istedenfor å være en miljøfare.

VERDENS MILJØDAG: Havet er stort, havet er rikt. Og vi deler det mellom oss, alle vi nasjonene med kystlinje og  marine og maritime tradisjoner.  Men hvordan vi røkter det, er ulikt.

5. juni er verdens miljødag.  Det kan være en bra dag for å gjøre opp regnskap. Hvor store spor etterlater vi oss? Hvordan påvirkes luft, vann og jord? Hvordan kan vi gjennom samarbeid, og kunnskapsutvikling gjøre et problem til en ressurs?

Marin forsøpling er et globalt problem. Cirka 8 millioner tonn plastsøppel hives årlig i våre hav og innsjøer. I tillegg til tilgrisede strender og viker, har det også en dramatisk innvirkning på marint dyreliv.

Forlatte fiskeredskaper kan drepe i mange år. Foto: Thinkstock

Forlatte fiskeredskaper kan drepe i mange år. Foto: Thinkstock

Det er anslått at over 100.000 sjøpattedyr og 1 million sjøfugl blir drept hvert år som følge av dette. (Kilde: Circularocean.eu)

Hvis dagens trend fortsetter, er det anslått at innen 2025 etterlates det ett tonn plast for hvert tredje tonn med fisk vi henter fra våre havområder. Derfor har EU satt i gang et prosjekt – Circular Ocean – for å redusere forurensing og generere ny bærekraftig aktivitet.

Lansert på Grønland

Norge og NTNU er en del av dette prosjektet som ble dratt i gang på Grønland nylig.

Selv hadde jeg aldri før vært på Grønland og møtet med verdens største øy gjorde inntrykk.  Grønlands økonomi baserer seg i stor grad på fiske. Tidligere rådde torskefiske grunnen, nå er rekefisket bærebjelken i tillegg til kveite, sel og hval. Fiskerienes betydning er tydelig for enhver som går i land i havnene på Grønland.

Hauger med gamle garn

Plast, tauverk og utrangerte fiskegarn møtte oss i alle havner vi var  innom.  I tillegg vet vi at havet også er fullt av det samme. Det foregår et utstrakt spøkelsesfiske i mange havområder. Hvorfor er det sånn?

Konsekvensene for livet i havet kan være store. Foto: Thinkstock

Konsekvensene for livet i havet kan være store. Foto: Thinkstock

Svarene er mange og sammensatte. Det kan, som overskriften indikerer, handle om en ukultur. Men først og fremst så tror jeg det handler om manglende forståelse og mangelfulle ordninger.  Det finnes ikke noen plan for hva en kan gjøre med gamle fiskegarn. Det finnes ikke noe mottaksapparat og slettes ikke noen tanke for at garnene fremdeles kan være en ressurs.

Bredt samarbeid

Det er et forskningsinstitutt i Thurso i Nord-Skottland som leder prosjektet. Det er dette sammen med Arctic Technology Centre på Grønland og universitetsmiljøer i Norge, Island, Irland og England som nå skal ta tak i prosjektet Circular Ocean.

Hensikten er å finne innovative og bærekraftige løsninger for å samle inn og utnytte marint plastavfall.  Målet er å gjøre avfallet til en ressurs og et utgangspunkt for nye næringer i grisgrente strøk.  Vi vil inspirere gründere og etablerte bedrifter til å gyve løs på lønnsomme og bærekraftige resirkuleringsprosjekt. Vi snakker om gjenbruk på måter som ikke har skjedd før og med et massivt universitetskorps i ryggen.

Nytt tankesett

Norge blir på mange måter sett på som et foregangsland. Vi har systemer for å melde tap av redskap, men mangler gode returordninger for brukte garn. Derfor ligger det også i våre havner og viker hauger med garn og plast, som snarere er søppel enn en framtidig ressurs.  Skal vi få et grønt skifte inn i  denne verdenen, må miljøbevisstheten øke. Greier vi i tillegg å tydeliggjøre det store mulighetsrommet som ligger i resirkulering, er vi på veg mot kjernen i prosjektet Circular Ocean.

Min og NTNUs oppgave i prosjektet er å bidra med analysemateriell. Vi skal gjøre de  økonomiske, miljømessige og sosiale analysene.  Hensikten er å få på plass grunnlagsinformasjon og videre bruke denne dokumentasjonen til å utrede ulike bærekraftige forretningsmuligheter.

Greier vi å se på dette som en ressurs? Foto: Thinkstock

Greier vi å se på dette som en ressurs? Foto: Thinkstock

Dette er en del av målsettingen i sirkulærøkonomien og vil gi bidrag til det grønne skifte. Hva kan plasten og garnene støpes om til? Skateboard? Rør? Barneleker? Innsatsfaktorer i havbruksnæringa? Fiskekasser, regntøy eller badeballer?  Sannsynligvis er svarene flere og utover de jeg har listet opp her.

Prosjektet skal foregå i tre år – til utgangen av 2018. Neste samling blir i Ålesund 1. og 2. september.  Da skal vi gå videre på hvilke muligheter som ligger der. Vi skal se nærmere på hva som skal til for å få til en positiv trend. En holdningsendring som gjør det opplagt å levere utrangerte garn til godkjente mottak der det sørges for at de blir håndtert videre på en ordentlig måte.

Fire steg

Prosjektet skal  bistå i flere faser. Først innsamling av gamle fiskegarn, dernest rengjøring, utvelgelse og demontering av garnene. Så følger reprossessering og utvikling av nye produkter.

Vi trenger alle de gode ideene vi kan få. Kanskje går du med en gründer i magen. Dersom den drømmen handler om resirkulert plast eller gamle fiskegarn, ta kontakt med [email protected].

Vi gleder oss til fortsettelsen.