Hemmelig brannkunnskap

Kronikk publisert 09.08.13

Samfunnet går glipp av viktig kunnskapsoverføring om brannsikkerhet, fordi staten har overlatt til industriaktører å finansiere brannforskningen.

For oljelandet Norge er skrekkscenariet at norsk sokkel skal bli hjemsøkt av en katastrofe tilsvarende den som rammet boreriggen Deepwater Horizon i 2011. I folks minne handler ulykken i Mexico-golfen om en utblåsning med påfølgende oljesøl. Men dette var like mye en katastrofebrann.

Brannen som brøt ut på riggen i kjølvannet av blowouten, tok elleve liv. Den fikk også plattformen til å bryte sammen og synke. Dermed ble det vanskeligere å redusere miljøkonsekvensene enn det ellers ville ha vært.
Ingen kan si med sikkerhet at vi aldri får en ulykke av det samme omfanget på vår sokkel. Det vi vet fra Petroleumstilsynets oversikt, er imidlertid at det har vært flere gasslekkasjer på norske plattformer de siste årene. Hadde antennelseskilder vært til stede i disse tilfellene, kunne Norge stått overfor katastrofehendelser.

Desto mer bekymringsfullt er det at staten i stor grad har overlatt til hvert enkelt operatørselskap å finansiere forskningen som skal øke brannsikkerheten offshore.
Siden 1990-tallet har det offentlige ikke gjennomført et eneste større forskningsprogram på brannsikkerhet. Oljeselskapene har på sin side viet brannproblematikk offshore stor oppmerksomhet. I egen regi har de gjennomført mange forskningsprosjekter på området. Problemet er at de i liten grad deler resultatene med hverandre og med konsulentbransjen som designer installasjonene.
Når forskningen på denne måten blir konfidensiell, kan ikke den nye kunnskapen brukes i arbeidet med å oppdatere branntekniske standarder.
Forholdene er, nedslående nok, nærmest de samme i byggsektoren på land. For her er det i stor grad leverandørbedriftene som finansierer utviklingen av branntekniske nyvinninger. Og også de holder resultatene tett til brystet.

Branntekniske standarder skal sikre at det er akseptabel risiko, både på sokkelen og i Fastlands-Norge. Som et resultat av mangelen på offentlige og åpne forskningsprogrammer, er det nå i økende grad særinteresser og lobbyister som påvirker utformingen av standardene.
Jobben med å gjøre avansert brannteknisk viten til et nasjonalt felleseie, blir ikke lettere av at Norge er ett av få land i Nord-Europa som mangler brannutdannelse på mastergradsnivå. I tillegg er mye oppsamlet viten om brannsikkerheten offshore i ferd med å forsvinne, grunnet et generasjonsskifte i oljenæringen.
Alt dette tilsier at staten burde ta et overordnet ansvar for norsk brannforskning, ved å bygge opp og vedlikeholde et nasjonalt, brannteknisk kompetansesenter. Og NB – vi sier ikke dette for å mele vår egen kake. Som brannforskere i Sintef lever vi godt av industrioppdragene vi får.

Vi sier fra, fordi vi synes det er vår plikt.
Det handler om enorme verdier når temaet er sikkerhet i et moderne samfunn. Eksempelvis må BP – ifølge Teknisk Ukeblad – kanskje ut med 118 milliarder kroner til USA alene, etter Deepwater
Horizon-ulykken. Penger til brannforskning kan derfor være en svært god investering.

Publisert i Dagens Næringsliv, 9. august 2013