De fleste av oss har ikke et ønske om en sykehjemsplass. Vi vil heller være friske og velfungerende hjemme, påpeker artikkelforfatteren. Foto: Thinkstock

Færre sykehjemsplasser må være målet

Kronikk publisert 16.09.15

For å opprettholde velferden må behovet for sykehjem gå ned.

SYKEHJEMSPLASSER: Årets største valgkampsak var flere og bedre sykehjemsplasser. Men for å opprettholde velferden må behovet for sykehjem gå ned. Da må samfunnet kunne tilby mer enn en trygghetsalarm og en app som sier fra når medisinene skal tas.

De fleste av oss har ikke et ønske om en sykehjemsplass. Vi vil heller være friske og velfungerende hjemme. Vi ønsker også et sosialt nettverk for å kunne delta i samfunnet. Samtidig er våre helsesystemer preget av utfordringer som er nært knyttet til demografiske endringer. Hovedtrekkene i disse endringene er at det blir flere av oss og vi lever lengre. Hvis løsningen for alltid skal være å opprette flere sykehjemsplasser vil en for stor andel av våre arbeidsdyktige måtte jobbe i helsesektoren. Dette kan ikke være den eneste løsningen. Tenk på det neste gang dere hører en politiker love flere sykehjemsplasser. Særlig hvis diskusjonen dreier seg om hvorvidt sykehjemsplassene skal drives av det offentlige eller private. Det blir først spennende når vi kan kutte antall sykehjemsplasser fordi vi ikke trenger dem.

Det blir først spennende når vi kan kutte antall sykehjemsplasser fordi vi ikke trenger dem, mener Magnus Steigedal. Foto: Thinkstock

Det blir først spennende når vi kan kutte antall sykehjemsplasser fordi vi ikke trenger dem, mener Magnus Steigedal. Foto: Thinkstock

For å lykkes med å opprettholde velferden vår må behovet for sykehjem gå ned. Dette vet politikerne, men alternative løsninger finnes ikke. For å finne løsningene må vi tenke nytt. Vi mener at vi bør se til hva vi har fått til i oljeindustrien. Utviklingen har vært fantastisk: fra vi fant olje og til vi klarte å sette de første anleggene i drift, og til i dag hvor vi kan utvinne olje og gass hvor all produksjon foregår på havbunnen. Dette har vi fått til med tverrfaglig samarbeid. Vi bør tenke på samme måte innen helse. Det er ikke nødvendigvis leger, forskere eller industrien som alene finner de beste løsningene. De beste løsningene finner vi når dyktige miljø arbeider sammen.

Sykehjemsplasser kan erstattes av god byplanlegging

Mye av forskningen innen helse dreier seg om å helbrede syke. Det vil alltid være viktig. Samtidig vet vi at vi ikke utnytter ressursene optimalt i helsetjenestene våre. Vi er også sikre på at den viktigste faktoren for å lykkes er at flere holder seg friske. Vi vet mye om hvilke valg vi må ta for å holde oss friske. Hvorfor er det da så vanskelig å velge riktig? De fleste valg som påvirker helsa vår gjør vi utenfor hjemmet. NTNU ønsker å bidra til å undersøke hvordan løsninger i hele boligsamfunn kan påvirke valgene folk tar, og vi er med i planleggingen av en ny bydel i Trondheim. Dette kan bli et levende laboratorium for å undersøke teknologiske og arkitektoniske løsninger som hjelper oss å ta valg som holder oss friske. Sentrale momenter er hvordan vi kommer oss til og fra hjemmet, aktivitetsnivået vi har og ikke minst – hvordan våre sosiale liv påvirkes av nye måter å organiserer byer på.

Nye løsninger for organisering er utprøvd i Nederland hvor 152 personer med demens bor i nesten normale hjem, bygd som en egen landsby. Beboerne grupperes etter lik livsstil med 7-8 personer i hver enhet. Innenfor landsbyens grenser kan de bevege seg fritt ute og inne. Landsbyen drives av ansatte, pårørende og frivillige. Et viktig moment er at landsbyen også har et kulturtilbud som også tiltrekker seg mennesker utenfra. Dette er én modell og det finnes mange slike. Nå bør politikerne diskutere ulike modeller fremfor å konkurrere om å love flest sykehjemsplasser.

Teknologiske løsninger gir tryggere hverdag for alle

En parallell løsning til utvikling av byer og bydeler er å utnytte ny teknologi godt. I hjemmetjenesten i Bærum kommune har 200 personer med demens prøvd mobil trygghetsalarm med GPS. Resultatene av denne undersøkelsen viser at det store flertallet opplevde større sikkerhet, større frihet og økt fysisk aktivitet utenfor hjemmet. Dette viser hva ny teknologi allerede kan bidra med. Men vi bør tenke enda større. Teknologi for å måle helsetilstanden hos den enkelte innbygger har kommet langt, og utviklingen vil fortsette i høyt tempo. IKT-systemene vi har i dag er viktige og må fungere. Mengden informasjon helsetjenesten får tilgang til vil i nær fremtid være enorm. Det vil være vanskelig for dagens system å gjøre meningsfylte vurderinger. For å gi innbyggerne gode svar er det behov for radikale endringer i hvordan våre IKT-systemer organiseres og brukes. Risikoen ved å gjøre de radikale endringene som trengs i et eksisterende system er høy. Vi ønsker å bygge en eksperimentell plattform for IKT som er parallell til den eksisterende løsningen. På den måten kan vi gjøre radikale endringer og vurdere hvordan de fungerer, uten å risikere at dagens systemer kollapser. Myndigheter, akademia og næringsliv vil få en unik arena for å undersøke nye løsninger og tilpasse produkter til en helsetjeneste som både må og vil endre seg.

For å lykkes med de demografiske utfordringene helsetjenestene står ovenfor må vi tørre å utvikle nye løsninger. Løsninger som trygt kan erstatte politikernes behov for å bygge flere sykehjem.

Saken ble første gang publisert av Aftenposten Viten 11. september 2015.