Hvordan bli et bedre menneske på en, to, tre

I riktig gamle dager, lenge før Pokémon Go, hadde Petter Smart i Donald Ducks Andeby konstruert en tenkehette som hjalp med å fremkalle strålende ideer. I dag, nær 50 år etter har tenkehetten blitt allemannseie. I alle fall hvis du går på YouTube og følger instruksjonene for å lage din egen hjernestimulator.

Kronikken er skrevet av Bjørn Hofmann forsker på medisinsk filosofi. Han er ansatt som professor ved NTNU i Gjøvik, Seksjon for helse, teknologi og samfunn. VIS MER

Da kan du med deler bestilt på internett for 200 kroner, en loddebolt, og noen biter av en svamp fra kjøkkenet, lage din egen hjernestimulator som skal gjøre deg smartere.

Flere vitenskapelige studier viser at såkalt transkraniell likestrøms-hjernestimulering øker hukommelse og fremmer intelligens. Dette har begeistret forskere (og Petter-Smarter) i hele verden. Men dette er bare en av mulighetene.

Modafinil er et av mange medikamenter som utvider minnet eller stimulerer oppmerksomhet og tankevirksomhet. Det er mye brukt av studenter i USA – særlig før eksamen. Å operere inn elektroder og stimulere hjernen direkte er også forsøkt. Målet er å koble hjernen til nettet. Science fiction? Ikke nå lenger.

Redigere genene

Hjernestimulering og medikamenter er eksempler på det som kalles kognitiv forbedring. Menneskelig forbedring får mye oppmerksomhet for tiden. Både av forskere, investorer og av media. Det utvikles teknologier som kan gjøre oss større, sterkere, raskere og mer moralske.

Den mest interessante formen for menneskelig forbedring er utvilsomt en teknologi med det kryptiske navnet CRISPR-Cas9. Dette er en metode som gjør det mulig å klippe ut deler av genene i cellene og erstatte dem med andre eller nye gener. Genredigering på godt norsk.

Det gjør det mulig å fjerne sykdomsgener, men også å forbedre gener, for eksempel for høyde, styrke, intelligens og en lang rekke andre egenskaper – tror forskerne. Det meste av forskningen foregår foreløpig på dyr, men kinesiske forskere har allerede brukt teknologien på mennesker.

Smarttelefonen utvider våre egenskaper

Vår trang til å endre verden gjennom teknologi er selvsagt ikke ny. Gjennom landbruk og industri har mennesket endret sine livsvilkår og levesett i årtusener. Vi har formet våre redskaper og blitt formet av dem. Vi har utvidet vårt minne. Først gjennom bøker. Så ved hjelp av datamaskiner. Tilsvarende har vi utvidet synet ved teleskoper og mikroskoper – endoskoper og overvåkningskameraer. Smarttelefonen er en eneste stor utvidelse av våre egenskaper – rett i hånden – eller i øret.

Det nye er at vi nå kan gå inn og manipulere oss selv direkte. Vi slipper å gå gjennom omgivelsene, gjennom maten, eller gjennom smarttelefoner. Vi kan endre signalene i våre hjerner, biokjemien i vår kropp og genene i cellene våre. Og vi trenger det sårt. Ikke bare for å helbrede sykdommer, men også til å bedre den historiske hukommelsen, øke innsikten i klimautfordringene, skape en mer rettferdig fordeling av ressursene og til å fremme større ansvarlighet.

Hva er ulempene?

Spørsmålet er bare om vi evner å bruke denne selvendrende teknologien på en god måte. Hva er bivirkningene? Vil de rike berike seg og de fattige bli fattigere? Det er viktige og vanskelige spørsmål.

For å hanskes med dem trenger vi forskning – ikke bare innen teknikk, men også innen etikk. I et forskningssamarbeid mellom NTNU i Gjøvik, Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Pilsen i Tsjekkia (der hvor pilsen kommer fra) undersøker vi hvordan vi kan sette grenser for nye teknologier for forbedring.

Dette er også tema for et åpent møte i Gjøvik bibliotek og litteraturhus i forbindelse med Forskningsdagene 26.9. kl. 18.

Tenkehetten til Petter Smart viste seg ikke å få noen stor utbredelse. Det kom ingen verdensreddende ideer ut av at Donald brukte den heller. På samme måten som vi forhåpentligvis tenker oss nøye om før vi kobler strøm til skallen ut fra anvisninger fra en YouTube-video, bør vi fundere grundigere over hvilke former for menneskeforbedring vi vil bruke. Det er kanskje på tide å lese Alduous Huxleys Vidunderlige nye verden på nytt. Det er ikke sikkert at vi blir bedre av all menneskelig forbedring.

Av Bjørn Hofmann