Prosjekt anti-plast
– Å unngå plast er veldig enkelt. Vi kan halvere plastforbruket vårt ved noen enkle forandringer i hverdagen, skriver miljøpsykolog Isabel Richter i denne kronikken. Hun leder et prosjekt som jobber med plastforsøpling i turismebransjen.
ANTI-PLAST: Ruben Rodrigues har bodd på Azorene i over 60 år. De siste tiårene har én ting endret seg mye. Økende mengder plastsøppel. Hele livet har Rodrigues jobbet med mennesker og naturen. Han grunnla naturopplevelsesfirmaet Futurismo Azores Adventures, som blant annet arrangerer hvalsafarier.
De siste tiårene har Rodrigues sett noen vesentlige forandringer, ikke bare i naturen men også i menneskers atferd:
Miljøpsykolog Isabel Richter leder et prosjekt som jobber med plastforsøpling i turismebransjen. I sommer jobbet hun sammen med et naturopplevelsesfirma på Azorene for å inspirere turister til miljøvern. Foto: Privat
– Da jeg var barn, brukte vi ikke plast, husker han. – Dagligvarene kjøpte vi i stråposer, og lekebilene våre var av metall. Så, for omtrent 40 år siden, forandret ting seg fullstendig. I dag finnes plast overalt, sier Rodrigues.
En av kollegaene til Rodrigues prøvde for noen år siden å kvantifisere plastforsøplingen i havområdet rundt Azorene. Han planla å registrere flytende plastgjenstander med GPS under sine hvalsafarier. Bare fire dager etter at han startet, måtte han gi opp.
– Det var så mye plast i havet at jeg ville blitt opptatt med å registrere plasten hele tida, forklarte han.
De siste to tiårene har bruken av planetens naturressurser endret seg fra forsiktighet til et tankeløst sløseri.
– Inntil 1985 importerte vi øl og all annen drikke i glassflasker fra fastlandet. Tomme flasker ble sendt tilbake og fylt opp igjen og igjen. I dag er dette utenkelig. Det er mye enklere å kaste den tomme flasken i søpla og glemme den, forteller Rodrigues trist.
Les også: Pastic Horrastic
Plast forsvinner ikke
Ute av syne, ute av sinn dominerer atferden vår når det kommer til hvordan vi håndterer søppelet. Problemet er at søppelet ikke forsvinner, spesielt ikke når det er så bestandig som plasten er.
Flere hundre år kan gå, men plast forsvinner ikke. I stedet blir plasten omgjort til mikro- eller nanoplast: ørsmå partikler av syntetisk materiale som tar over hele planeten.
Prosjektet From Fascination to Conservation er det første som prøver å utnytte fascinasjonen som oppstår ved naturturisme og kanalisere den mot miljøvern på en strukturert måte. Foto: Privat
Vi finner plast alle steder på kloden: polene, øde øyer, høye fjell og dype hav. I dag begynner vi så vidt å forstå effekten plastforsøplingen har på mennesker og miljøet. Det vi foreløpig vet er ikke gode nyheter.
Ikke bare dyr i havet sliter med plasten. Plasten samler seg opp og konsentreres gjennom hele næringskjeden og akkumulerer seg i mennesker også. Forskning tyder på at vi tar opp omtrent 50 mikroplast-partikler med hver bit sjømat (*). Etter at vi har fått i oss disse kreftfremkallende stoffene, begynner de en reise gjennom kroppen vår. Til slutt ender de i organene og musklene våre. Forskning klarer ennå ikke å si hvordan dette påvirker arveanlegget eller kroppsfunksjonene.
Plastforsøpling får regelmessig medieoppmerksomhet. Likevel bruker vi plast hver dag, og tendensen er økende. Det meste av plasten som brukes er engangsplast som flasker, kopper, bestikk, poser og sugerør. Dermed er vi alle ansvarlige for den økende søppelhaugen rundt oss.
- Les også: Hiv på havet
Men det er jo enkelt
Spørsmålet er hvordan vi skal komme oss vekk fra bruken av plast i et samfunn der plast finnes overalt. Systemet tvinger oss nesten til å bruke store mengder syntetisk materiale. I butikken, i kantinen, på café eller ved bruk av hygienemateriell. Produktene er nesten alltid pakket inn i plast eller inneholder plast, hvis vi ikke passer veldig på å unngå det.
Heldigvis er det også noen gode nyheter: det å unngå plast er veldig enkelt. Vi kan halvere plastforbruket vårt ved noen enkle forandringer i hverdagen. Hvis forandringene blir våre nye vaner, er det å ikke bruke plast like enkelt som å bruke plast.
Flere hundre år kan gå, men plast forsvinner ikke. Prosjektet skal motivere medarbeidere i turismebransjen og turster selv, til å engasjere seg i arbeidet mot plastforsøpling. Foto: Futurismo
Uheldigvis lever vi hektiske liv. Timeplanen er alltid full og veldig sjelden har vi nok tid til å stille spørsmål ved vanene våre. Det trengs noe annet enn enda en deprimerende artikkel om døende skilpadder og søppel på strendene om vi skal gjøre noen store endringer.
For å få fortgang på endringene må vi fange folk i det rette øyeblikket, fortelle den riktige historien og motivere dem til å ta et steg nærmere en plastfri fremtid.
Naturturisme kan gi endring
Forestill deg at du er på ferie, du opplever noen fantastiske dager i naturen, du observerer hvaler og delfiner i frihet og du går på tur i et vakkert landskap.
Sinnet ditt er åpent. Du er fascinert av den vakre naturen.
Samtidig konfronteres du med konsekvensene av det overdrevne forbruket av plast: søppel ligger rundt i landskapet, tomme vannflasker flyter i havet.
I det øyeblikket føler vi oss hjelpeløse, sinte og skyldige. Vi vil gjøre noe med situasjonen, men hva da?
Saken fortsetter under bildet.
Hvert år blir flere enn en milliard turister med på ulike arrangerte turer ut i naturen. Opplæring av disse kan bli en viktig faktor for å oppnå viktige forandringer. Foto: Privat
Prosjektet mitt From Fascination to Conservation er det første som prøver å utnytte fascinasjonen som oppstår ved naturturisme og kanaliserer den mot miljøvern på en strukturert måte.
- Les også: God klimapolitikk er god næringspolitikk
Vil inspirere turistene
Med kunnskap fra sosial- og miljøpsykologi utviklet jeg et program som er tenkt å inspirere turistene. Tanken er å øke oppmerksomheten rundt enkle, men effektive handlinger som gir en drastisk reduksjon av plastforbruket.
Som avslutning på alle turer skal Futurismos marinbiologer nå snakke om plast. Dermed blir besøkende motivert til å begynne med små forandringer i hverdagen. I tillegg får alle som er interessert en liten brosjyre som inneholder mange forslag til hvordan vi drastisk kan redusere vårt plastforbruk. Forslag omfatter for eksempel:
Uheldigvis er mange turistbedrifter redde for å kommunisere miljøvern fordi de frykter at de besøkendes opplevelse blir ødelagt. Erfaringen fra Azorene viser en motsatt effekt. Foto: Privat
- Fyll opp en vannflaske i stedet for å kjøpe opptil fire vannflasker om dagen.
- Ikke bruk engangskopper, bruk din egen kopp
- Ta med bomullspose/tøynett når du handler i butikken
- Kjøp frukt og grønt i løsvekt uten å pakke den inn i en ekstra plastpose.
- Si nei til plastfat og sugerør.
- Bruk mindre kosmetikk. Bruk produkter uten ekstra innpakning.
- Bruk gjenbrukbar pakke når du tar med mat.
- Lag mat selv i stedet for å kjøpe ferdigmat som vanligvis kommer i plast.
- Bruk menskopp i stedet for tamponger og bind.
Inntil nå har de besøkendes tilbakemelding vært veldig positiv. I tillegg til store smil etter opplevelsen, øker både kunnskapen om plastforsøpling og viljen til å gjøre noe.
Hvert år deltar rundt 300.000 turister på Futurismos turer. Flere enn en milliard turister blir med på ulike arrangerte turer ut i naturen. Opplæring av disse kan bli en viktig faktor for å oppnå viktige forandringer.
- Les også: Forbruket vårt er verst for miljøet
Skal skape optimisme
Uheldigvis er mange turistbedrifter redde for å kommunisere miljøvern fordi de frykter at de besøkendes opplevelse blir ødelagt. Erfaringen fra Azorene viser en motsatt effekt: Å øke oppmerksomhet rundt løsningene, ikke bare problemene, kan inspirere besøkende i akkurat rette øyeblikk og gi en følelse av styrke og optimisme.
Det er å håpe at turistene beholder motivasjonen etter ferien og begynner med nye vaner i hverdagen også.
Prosjektet er fremdeles helt nytt. Men teamet har noen ambisiøse mål for framtida: Tanken på bevaring skal bre seg over hele øya, det skal samarbeides med regjeringen, med fiskerisektoren og med skolene, slik at framtidas generasjoner allerede i ung alder lærer seg å unngå plastforsøpling.
Ideelt skal Azorene følge etter Hawaii og San Francisco ved å bli helt plastfri. I tillegg skal jeg utvide samarbeidet med andre turismebedrifter på andre steder på kloden.
Selvfølgelig er det en lang vei å gå til et plastfritt samfunn, men hver store endring har alltid begynt med noen få individer som fulgte en drøm og smittet andre med sin entusiasme.
(*) Gent Universitet i Belgia fra 2013. Van Cauwenberghe & Janssen: «Microplastics in bivalves cultured for human consumption» Environmental Pollution, 2013.
