Kvinnelig hjemmesykepleier i turkis genser gir drikke til gammel kvinne i rullestolm i en stue med lysebrunt tapet og ditto gardiner.
Tjenester med økt kvalitet ble resultatet i innovasjonsprosjekt der hjemmetjenestens arbeidslister ble lagd ved hjelp av optimeringsteknologi, forteller artikkelforfatterne. Optimeringsteknologi handler om dataverktøy som raskt vurderer svære antall kombinasjonsmuligheter i jakten på den beste av dem. Illustrasjonsfoto: Hartmut Schwarzbach / Samfoto

Digital helse- og omsorgsgevinst

Kronikk publisert 03.06.18
Publisert også i Dagens Næringsliv

  • Portrett av mann.


    SINTEF

  • Portrett av mann


    Horten kommune

  • Portrett av kvinne


    Horten kommune

Datasystem med “VM-gull” i kompleks planlegging sikrer nå at hjemmesykepleiere får mer tid til primærpasientene sine.

“Jeg har en skog av personer å forholde meg til. Det er slitsomt”. Slike klager, fra innbyggere som må bli kjent med mange hjelpere, er kjent for alle som organiserer hjemmetjenester i kommunene.

Misnøyen er noe av bakteppet for et ferskt norsk innovasjonsprosjekt. Resultatene herfra viser at utarbeiding av arbeidslister ved hjelp av avansert optimeringsteknologi – dataverktøy som raskt vurderer svære antall kombinasjonsmuligheter i jakten på den beste av dem – kan bli verdifullt i helse- og omsorgssektoren.

Riktig kompetanse på rett sted

Behovet for helse- og velferdstjenester øker, og kommunene får stadig flere oppgaver på feltet.  Hjemmetjenesten, en viktig del av kommunenes helse- og omsorgstilbud, skal gi syke, funksjonshemmede og eldre mulighet til å bo i eget hjem. Antallet brukere og oppgaver er stort.

Disse arbeidsoppgavene krever ulik kompetanse. Samtidig er tilgangen på sykepleiere og annet utdannet personell ikke ubegrenset. Spørsmålet blir dermed alltid: Er rett person og riktig kompetanse tilgjengelig til riktig oppgave til rett tid? Og tas de viktigste oppdragene først?

Dette har det vært vanskelig å sikre med dagens manuelle planlegging. Det fikk Horten kommune til å spørre seg: Kan løsningen være å bruke optimeringsteknologi i stedet?

Økt tjenestekvalitet

I dag vet vi at svaret er “ja”, med bakgrunn i et innovasjonssamarbeid der hjemmetjenesten i Horten var prosjekteier, der norske Spider Solutions sto for teknologiutviklingen og der Sintef har analysert erfaringene.  

Økt tjenestekvalitet var målet for nybrottsarbeidet. I lys av dette må overgangen til de nye og dynamiske arbeidslistene sies å ha vært vellykket:

Pasientene forholder seg nå til langt færre ansatte enn før. De får oftere besøk av sine primærkontakter samt ansvarlig sykepleier, og de ansatte bruker mer av tiden sin hos brukerne.       

Bruken av optimeringsteknologi har også frigjort ressurser, fordi planleggerne nå får gjort jobben dobbelt så raskt.

Fra varebiler til hjemmetjenesten

Nøkkelen til gevinstene er bruk av Spider, optimeringsverktøy som først ble utviklet for utarbeiding av kjørelister for varebilflåter. I en akademisk standardøvelse på feltet, ble Spider for noen år siden brukt til å sette verdensrekord i minimering av samlet kjørelengde.

Siden den gangen har Spider Solutions tilpasset verktøyet spesielt for planlegging i hjemmetjenesten, noe som er en enda mer kompleks oppgave. Her handler det om helt andre størrelser enn kjørte kilometer.  

Som ledd i innovasjonsprosjektet, laget ansatte i Hortens hjemmetjeneste regler for optimering av arbeidslistene. Reglene speiler krav som må innfris for at en hjemmetjeneste skal yte tjenester med god kvalitet, ivareta pasientsikkerhet og være effektiv.  

I nært samarbeid med hjemmetjenesten i Vestfold-byen, utviklet Spider Solutions optimeringsteknologi som kan bruke reglene og utføre flere hundre millioner simuleringer på få minutter.  

Dynamiske arbeidslister

Før fikk de ansatte i Hortens hjemmetjeneste faste arbeidslister, der brukerne var fordelt. I stedet brukes Spider nå til å lage arbeidslister for hver vakt.

Informasjon om pasienter og når oppdrag skal utføres, samt hvilken kompetanse som trengs, hentes fra journalsystemet. Samtidig hentes informasjon fra turnussystemet om hvem som er på jobb hvor lenge og hvilken kompetanse de har.

Hvis primærkontakt eller ansvarlig sykepleier ikke er tilgjengelig, prioriterer Spider den ansatte som har vært oftest hos den enkelte bruker og som i tillegg har riktig kompetanse.

Resultatene er lovende:

* Gjennomsnittspasienten møter nå 17 ansatte pr. måned, mot 26 før.

* 27 prosent av alle besøk pasienten får mens pasientens ansvarlige sykepleier er på vakt, utføres nå av denne pleieren, mot 13 prosent før. Tilsvarende tall for primærkontakt er 48 prosent, mot 18 prosent før.

* Brukerrettet tid har økt med sju prosent.

Dette gir bedre oppfølging av brukerne og vil bedre pasientsikkerheten.  

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 1. juni 2018 og gjengis her med DNs tillatelse.