Sammen for gigantisk EU-pott
SINTEF og NTNU samarbeider i Brussel. Belønningen for norske bedrifter kan være høy, også i innovasjon og penger.
For tre år siden åpnet SINTEF og NTNU felles kontor i Brüssel. Siden den gang har kontoret koordinert flere nye EU-forskningsprosjekt.
– NTNU og SINTEF har jobbet lenge i Europa og har kjempegode kontaktnett blant bedrifter og forskningsinstitusjoner. Vi jobber hele tiden med å forstå hvor mulighetene til å skape nye verdier er, sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i SINTEF.
Gunnar Bovim og Alexandra Bech Gjørv vil ha en større del av EU-kaka. Foto: Pernille Søderholm Nyvoll, NTNU
Selv om institusjonene først og fremst er til stede i EUs hovedstad for å øke mulighetene for samarbeid, ligger det også en del penger i potten. Om tre år lanseres forskningsprogrammet Horizon Europe, som ligger an til å få en ramme på 100 milliarder euro. Dette er nær en billion norske kroner.
Inviterte til samarbeid
Tirsdag denne uka inviterte NTNU og SINTEF norsk næringsliv, sentrale aktører fra EU-delegasjonen og andre gode medhjelpere til et seminar i Brüssel. Deltagerne fikk innsyn i Horizon Europe, og diskuterte hvilke forventninger og ambisjoner de har til programmet.
– Det er viktig for norske bedrifter å delta i konkurransen om midler i Europa, fordi det trigger nyutvikling. Vi får skjerpet våre beste forskere til å se at de er konkurransedyktige mot andre europeiske forskningsinstitutter og det bidrar også til at bedriftene kommer med helt i førersetet på nytenkning, mener NHO-president Arvid Moss.
– EU jobber med å innrette neste rammeprogram. For norsk næringsliv er det ingen tid å miste. EU har allerede signalisert at de vil satse mer på små og mellomstore bedrifter enn de gjorde i H2020. På norsk side må vi posisjonere oss, delta i paneler, delta i grupper som innretter, for det trenger Europa å vite mer om, sier Gunnar Bovim, rektor ved NTNU.
- Les også: SINTEF og NTNU åpnet Brüssel-kontor
Kontor i Brüssel øker mulighetene
– Hvordan skal norsk næringsliv komme seg inn i EU-programmene? Norges forskningsråd og Innovasjon Norge kan åpne dører. Men først og fremst tror jeg forskningssamarbeid med institusjoner, med for eksempel SINTEF og NTNU, kan bidra til å finne veien. Det er faktisk enklere enn mange tror og vi ser at en del av de som over tid har vært til stede, de lykkes godt, påpeker Bovim.
Felleskontoret har økt mulighetene til å utnytte det unike samspillet mellom NTNU og SINTEF også inn mot H2020. Der har institusjonene felles interesser, og utfyller hverandre.
– Vi står overfor kjempestore forandringer i verdens konkurransebilde. Teknologi og digitalisering er sentralt i det. Da må man gripe mulighetene og forberede seg på truslene. Jeg tror at å samarbeide med andre bedrifter og de fremste forskningsmiljøene i Norge og Europa er en veldig god måte å gjøre det på, sier Bech Gjørv i SINTEF.
Gode norske sjanser
– Jeg ser gode muligheter for at norske industrier kan ta del av Horizon Europe, spesielt innen området “Global Challenges” og “Industrial competitiveness”, sier Signe Ratso, Deputy Director-General i Europakommisjonen.
– Norge er veldig gode på mange av områdene hvor verden har utfordringer. Derfor kan norske selskaper bidra til, og dra nytte av, Horizon Europe på områder som energi, maritim sektor og miljøvennlig industri, påpeker Ratso.
– Norsk næringsliv har mye å bidra med til fremtidens bedre Europa, konkluderer rektor Bovim.
