De har høy tillit til autopiloten om bord, men offiserer på skipsbroen tror ikke at selvkjørende skip vil gjøre skipsfarten tryggere. Og jo høyere yrkesstolthet sjøfolkene har, jo mindre tillit har de til at automatisering øker sikkerheten til sjøs.
Familier som fikk hjelp til å kjøpe bolig fikk et bedre liv på flere måter. Men konsekvensene var ikke like positive for de som fikk hjelp til å leie.
Loven om havbunnsmineraler er for uklar, og Stortingsmeldingen om gruvedrift på havbunnen holder ikke vann. Kunnskapsgrunnlaget er for spinkelt og samfunnets behov for havbunnsmineraler for dårlig begrunnet.
Det er steile fronter mellom verdens største elbilprodusent og svensk fagbevegelse. Kan Tesla-eier Elon Musk ha mer å vinne på å slutte lag med nordiske fagforeninger enn han er klar over?
Forskningsinstitusjoner fra Norge og flere andre land har de siste årene samlet inn store mengder data fra de nordlige havområdene. Det er stor interesse for tilgang til denne informasjonen.
– Skal kystsamfunn være bærekraftige, er fellesskap mellom generasjonene avgjørende. Betydningen av barns læring gjennom arbeid er undervurdert, sier professor Anne Trine Kjørholt.
Hundretusener benytter seg av Europas mange pilegrimsleder hvert år. Likevel besøker pilegrimer bare et fåtall av tilbudene rundt ledene. Det er EU-prosjektet «rurAllure» i ferd med å gjøre noe med.
I Norge liker vi å tro at det ikke er stor forskjell på folk, men dette stemmer ikke. Tvert imot har ulikhetene økt de siste årene. Og det spiller en rolle hvem foreldrene dine er.
Kan også Europa bruke energikrisen for å få fart på jobben med å oppnå null utslipp av klimagasser innen 2050? Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer.
En klimakrise og en miljøkrise er godt i gang. Planer som foreligger for mer energibruk betyr mer naturødeleggelser og er derfor dårlige ideer. Isteden må energisparing og energieffektivisering trappes opp.
Børsnoterte selskaper verden over må fortelle aksjeeierne om finansielle risikofaktorer. Nå kan risikoen tilknyttet klimaendringer bli en del av dette. Et viktig steg for klimaet, mener forskere.
Under pandemien hørte folk på myndighetene og delte med fremmede – ikke bare bilhengere, men også ledig tid og arbeidskapasitet. Det kan være godt nytt for kriseberedskapen vår.
Når lånerenta nå øker er det ikke først og fremst boliglånene som er problemet, men forbrukslånene, sier forsker.
Forskere er uenige om strømstøtteordningen vil redde arbeidsplasser eller først og fremst berike bedriftseiere.
Nordmenn er ikke nødvendigvis egoister selv om vi vil ha billig strøm igjen. Vi trenger heller ikke synes det er OK at noen bruker situasjonen til å berike seg på bekostning av andre, mener etikkforsker.
Når kraftverkene brått stenger av vannet, risikerer vi at fiskeyngel og annet liv i elver dør. Regler må endres, menes forskere og fiskere.
Mer innvandring øker skepsisen til samfunnets velferdsordninger. Men bare blant dem som allerede er skeptiske til innvandrere.
Den tyske okkupasjonsmakten trengte norsk aluminium under krigen. De store planene mislyktes, men hjalp Norge i oppbyggingsårene etterpå.
Flere store idrettsarrangement opplever store kostnadsoverskridelser og at inntektene blir lavere enn forventet. Årsakene er sammensatt, men flere feilvurderinger går igjen fra arrangement til arrangement. Forskere innen idrettsøkonomi har en løsning for å unngå å gjøre de samme feilene gang på gang.
Klimaendringene er ikke den viktigste trusselen mot artsmangfoldet på jorda. Hovedproblemet er at leveområdene til dyr og planter forsvinner.
Nordsjøen er nøkkelen for å redusere utslippene av klimagasser og skape tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge på samme tid.
Kollektive boformer kan være med på å løse flere av samfunnets utfordringer. Derfor bør vi tenke nytt rundt boligproduksjonen i norske byer og tettsteder, mener forskere.
Hun studerte korrupsjon i Russland i fem år. Forsker Julia V. Bondeli ble overrasket over hvor stort omfanget var. Det finnes til og med “fiksere” som håndterer korrupt utveksling på oppdrag.
Mellom åkeren og ditt spisebord ligger i dag en verdi tilsvarende det dobbelte av hva det koster å produsere maten. Kan den verdien kanaliseres inn i lokal by‐ og stedsutvikling?
