Alenefiskeren som falt over bord sist fredag, døde. Han ble yrkesfisker nummer 156 i rekken siden årtusenskiftet i 2000. – Dette understreker budskapet i rapporten vi nylig publiserte, sier sikkerhetsforsker i SINTEF.
For første gang har forskere undersøkt hvordan tauverk behandles i det norske kommersielle fisket. Mye av tauet norske fiskere bruker er umulig å gjenvinne.
Det tror i alle fall forskere. I dypet mellom 200 og 1000 meter lever arter som kan være svært verdifulle. Men det er skjær også i dyp sjø: Fangsten forvandles raskt fra gull til gugge.
På Grønland smelter breene og sjøvannet blir varmere. Hvordan takler sjørøye klimaendringene? Forskere er i gang med å finne det ut.
Flere hvalarter forsvant fra Europa lenge før hvalfangst ble storindustri. To av de aller vanligste finnes ikke lenger her, og én av dem er nesten helt utryddet.
– Skal kystsamfunn være bærekraftige, er fellesskap mellom generasjonene avgjørende. Betydningen av barns læring gjennom arbeid er undervurdert, sier professor Anne Trine Kjørholt.
Han viser verden hvordan de som bygger ut vannkraft, kan ta hensyn til fisken i elva. SINTEF-forsker Marcell Szabo-Meszaros står bak det internasjonale veikartet for fisk og vannkraft.
Er det bare oppdrettsfisken som er synderen for spredning av luselarvene? Eller kan det også være at villfisken sprer luselarver som smitter oppdrettslaksen? Det skal forskere finne ut.
Fiskeri og havbrukssektoren er storforbrukere av plast. Et nytt forskningsprosjekt finne ut hvordan plasten kan bli til nye produkter.
Det totale verdiskapingsbidraget fra havgående fiskeflåte i Norge var i fjor på på 32,8 milliarder kroner inkludert ringvirkninger.
Båten er spekket med ny teknologi som kan bli starten på et helt nytt bunnfiske. Nå setter Arctic Pearl, som er verdens første og eneste i sitt slag, kursen mot Barentshavet for å plukke delikatessen haneskjell.
Det har forskere nå lykkes å bevise. Den nye kunnskapen vil gi oss bedre dyrevelferd under fangst, samtidig som kvaliteten på makrellen heves.
Fiske med ringnot er vanskelig. Nå har forskere utviklet metoder som kan hjelpe fiskerne med å spare tid og øke verdien på fangsten.
I dag er brosme sett på som bifangst av lav verdi. Men vårt testpanel hadde en annen mening.
Når laksen får i seg parasitter, er det kanskje ikke parasitten alene som avgjør om fisken blir syk. For parasitten har også blindpassasjerer.
Professor mener at ni av ti måltider vil se annerledes ut i 2050 enn i dag. Det er allerede industriprosesser i gang med å dyrke kjøtt.
Snart kommer “sorteringsautomaten” som holder verneverdig fisk unna fiskebåten. Tiden er inne for innovasjon som tar vare på naturen.
Spøkelsesfiske og plastforsøpling fra fiskeri er et stort miljøproblem. Kan problemet reduseres ved å ta i bruk plast som er designet for å være nedbrytbar? Ett nytt forskningssenter skal finne svarene og utvikle løsningene vi trenger.
Det finnes trolig millioner av tonn med marine arter i havet som ikke blir utnyttet. Nå skal de opp på tallerkenen.
I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og kongekrabbe med tall fra 2017. Denne gangen kommer ikke laksen like godt ut som før, mens villfisken gjør det bedre enn sist, ifølge forskerne.
Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Hvordan kan tilgangen på disse viktige næringsstoffene økes?
Bestanden av sjøørret har gått kraftig ned. Ved hjelp av ID-merking og lyttestasjoner har forskere studert sjøørretens hverdag. Nå vet de mer om hva som trengs for å verne sjøørretbestanden.
I dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Dermed går høstinga sakte og blir kostbar. Nå utvikles et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt. Det skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig i stor skala.
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
