Mer enn 1 000 000 tonn restråstoff fra fiskerinæringen kan redde mat- og kosmetikkbransjen fra råvaremangel og skape nye arbeidsplasser. Stikkord: omega 3-rike marine oljer, kollagen og gelatin.
Hvert år lager havbruksnæringa opptil 29 000 tonn plastavfall. Altfor lite av dette blir gjenbrukt og resirkulert. Men materialene fortjener bedre, mener forskerne i denne podcasten.
Forskere har funnet ut hvordan man kan bruke alger til å omdanne ammoniakk og nitrat til næringsrik gjødsel eller fôringrediens.
Å spise mer tang og tare kan være en løsning som både er sunn og bra for planeten vår. Men hvordan kan vi få til det?
Norge er i verdenstoppen på bruk av robotikk i oppdrettsnæringa. Hvordan påvirker det tekniske utstyret fisken? Overraskende mye, sier kybernetiker Eleni Kelasidi.
Alenefiskeren som falt over bord sist fredag, døde. Han ble yrkesfisker nummer 156 i rekken siden årtusenskiftet i 2000. – Dette understreker budskapet i rapporten vi nylig publiserte, sier sikkerhetsforsker i SINTEF.
For første gang har forskere undersøkt hvordan tauverk behandles i det norske kommersielle fisket. Mye av tauet norske fiskere bruker er umulig å gjenvinne.
Dersom regjeringen trosser flertallet i Genteknologiutvalget, glipper en overmoden mulighet for økt matsikkerhet, forbedret dyrevelferd og grønnere plantevern.
Det tror i alle fall forskere. I dypet mellom 200 og 1000 meter lever arter som kan være svært verdifulle. Men det er skjær også i dyp sjø: Fangsten forvandles raskt fra gull til gugge.
I dag er det nemlig ikke lov å mate dyr med fôr som kommer fra egen “verdikjede”. Men loven er ikke basert på vitenskap.
Forskning viser at brosme har stort potensiale som middagsfisk på norske matbord. Men skal du kjøpe den i dag, må du lete.
Tang og tare, eller makroalger, brukes i mange produkter, og kan bli enda viktigere framover. Kunstig intelligens kan hjelpe oss så vi unngår å overforbruke denne ressursen.
Norge eksporterer allerede alginat for store beløp. Nye funn kan gjøre industrien enda større og mer bærekraftig.
På Grønland smelter breene og sjøvannet blir varmere. Hvordan takler sjørøye klimaendringene? Forskere er i gang med å finne det ut.
Fisken i havet spiser arter lenger ned i næringskjeden. Kan de samme artene danne grunnlag for en ny fôrindustri for fiskeoppdrett?
Det grønne skiftet vil sluke store mengder mineraler, og noen steder må vi ta dem fra. Politikere vil hente dem på havets bunn, og høster både jubel og avsky. Men hva sier forskerne?
De bekymrer seg ikke uten grunn, de 1283 havbruksansatte som har svart på en fersk HMS-undersøkelse. 62 prosent av dem har opplevd nestenulykker på jobb de siste to åra. Likevel er det en annen fare de uroer seg mer for.
For lite oksygen i vannet er til plage for fisken. Et system som kan vise oksygennivå på oppdrettsanlegg, gjør at det kan bli lettere å tilføre den livsviktige gassen når vannet blir oksygenfattig.
Nye forskningsresultater kan være gode nyheter for fiskeoppdretterne, men også for jordbruket, kloakkrensing og kanskje din egen tarm.
Syk laks er et problem. Nå har forskere utviklet et implantat som henter informasjon om oppdrettslaksens ve og vel ved hjelp av sensorer.
Om ikke lenge kan grønnsaksdyrking bidra til å kutte klimagassutslipp, reduserer miljøforurensingen og øke selvforsyningsgraden.
Flere hvalarter forsvant fra Europa lenge før hvalfangst ble storindustri. To av de aller vanligste finnes ikke lenger her, og én av dem er nesten helt utryddet.
Fiskeavføring og fôr-rester fra settefiskanlegg kan bli et bærekraftig produkt. Lakseindustrien vil rope etter det som svar på en varslet fôrknipe.
Bakterier i rå sjømat kan gjøre deg syk. Sjømat kan også spre bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika. Blant disse er Aeromonas.
