Lokalkunnskap trengs for å minske faren for skred
Klimaendringene øker faren for skred. Lokalkjente folk må med i arbeidet for å redusere denne faren.
Klimaendringene øker faren for skred. Lokalkjente folk må med i arbeidet for å redusere denne faren.
Gjør det noe om et stykke sjelden myr går tapt der det er mye av den? Umulig å si, for ingen oversikt viser om slik myr ødelegges et annet sted samtidig.
Visste du at den kjemiske industrien praktisk talt forsyner alle andre verdikjeder? Dette inkluderer mat, bygg og anlegg, helse og transport. Men industrien må fornyes i grønn retning. Det jobber vi i SINTEF med.
Lynnedslag, sterk vind som får trær til å velte over høyspentlinjer, snø og ising gir oss døde stikkontakter. Samtidig står vi foran et stort kraftunderskudd – og mer ekstremvær. Hvordan kan vi unngå full strømkrise?
FN har aldri vært tydeligere. Verdens land må handle nå, umiddelbart, for å redusere utslipp av klimagasser raskt, for å hindre global oppvarming.
Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.
Flere hvalarter forsvant fra Europa lenge før hvalfangst ble storindustri. To av de aller vanligste finnes ikke lenger her, og én av dem er nesten helt utryddet.
Uten økt kunnskap om hva som skjer i atomenes og molekylenes verden når materialer resirkuleres, vil sirkulærøkonomien aldri bli noe av.
– Skal kystsamfunn være bærekraftige, er fellesskap mellom generasjonene avgjørende. Betydningen av barns læring gjennom arbeid er undervurdert, sier professor Anne Trine Kjørholt.
3D-printing har i de siste årene eksplodert i popularitet, og kan gi vei til en helt ny tid for raskere og mer klimavennlig produksjon. Men er dette virkelig framtidas produksjonsmetode?
Snart holder du kanskje tempen i huset ditt oppe vinterstid ved hjelp av varme som molekyler fra matrester har lånt fra gårsdagens solskinn.
Rundt 47.000 ulike arter er identifisert i Norge. Men antakelig finnes mange flere. Et nytt verktøy kan hjelpe oss med å få bedre oversikt.
Kam Sripada er tildelt NTNUs pris for forskningsformidling, og professor Edgar Hertwich er tildelt NTNUs pris i kategorien forskning og kunstnerisk virksomhet.
På norgesbesøk tidligere i år etterlyste Bill Gates nyskaping som gjør det billigere å redde klimaet. Ett av stedene å starte er å fremskaffe flere eksperter på databehandling.
Å styre vasskraftproduksjonen er svært komplisert. Kunstig intelligens kan bidra til at vi ikkje slepp opp for kraft.
En omfattende analyse av 870 kraftverk verden over viser at kjernekraft er en soleklar vinner i å beskytte økosystemer. Bioenergi er en sikker taper.
Forskere regnet på det totale fotavtrykket til en seng. Så fant de ut at det var mulig å halvere det.
ZEB-laboratoriet har vært i bruk som kontorlokaler og laboratorium for bærekraftige bygg i snaue to år. Det skulle bli verdens mest ambisiøse klimabygg. Så langt er det en suksess.
Har strømeksporten virkelig skylda for høye strømpriser? Sannheten er nok mer komplisert enn det.
Hydrogen kommer til å bli en viktig brikke i dekarboniseringen av Europas energisystem, og hydrogen er en av mulighetene Norge har til å opprettholde verdiskaping på linje med det vi har sett i olje og gass.
Kan også Europa bruke energikrisen for å få fart på jobben med å oppnå null utslipp av klimagasser innen 2050? Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer.
NTNU har testet et system for å forutse oppvarmingsbehovet på campus Gløshaugen. Testen viser at vi kan spare mer der vi allerede bruker overskuddsvarme.
Regjeringen vil redusere klimautslipp med 55 prosent innen 2030. Da må strømnettet endres kraftig.
Synet på naturgass som miljøvennlig bro fra kull til fornybarsamfunnet, har fått en renessanse med krigen i Europa. Nå er tiden inne for å gjennomgå regnestykket som ligger bak.