– Det som fungerer på Grünerløkka kan fungere svært dårlig i Finnmark
Eldrebølgen kan bli en tsunami, men ny teknologi kan hjelpe oss. Så hva slags teknologi trengs? Og har by og bygd behov for de samme løsningene?
Kanskje har pandemien gjort terskelen for å ta i bruk ny teknologi mindre. Under koronaen har nok enda flere besteforeldre enn vanlig facetimet og skypet med barnebarn. Andre har hatt videosamtaler med fastlegen, og kanskje fått stilt diagnoser uten å ta turen til et legekontor.
Digitalisering og robotteknologi gir nye muligheter. Roboter kan klippe plenen og støvsuge når helsa skranter. Mange eldre kan altså ha ekstra stor glede og nytte av teknologiske nyvinninger.
Med eldrebølgen på full fart inn, kan det bli nødvendig å bruke ny teknologi, såkalt «velferdsteknologi», for å lette presset på helsevesenet og andre deler av offentlig sektor. Men et langstrakt og mangfoldig land krever spesialtilpassede løsninger.
Grünerløkka trenger andre løsninger enn Finnmark
– Når ny teknologi skal innføres i stor skala, er det ikke uten videre sånn at den samme løsningen kan brukes overalt, mener Erlend Kleiven-Jørgensen.
Han har sett på hvordan norske kommuner innfører og bruker ny teknologi som er ment å hjelpe de eldre innbyggerne. (Se faktaboks for hvilke typer teknologi.) Resultatet er en masteroppgave som vekker oppsikt blant fagfolk.
Aktuelle teknologier
I en testfase prøvde 31 kommuner ut ny teknologi. Deretter ble det bestemt at Nasjonalt velferdsteknologiprogram skulle konsentrere seg om 5 typer teknologier. Disse viste seg å ha best effekt:
- Medisindispenser som deler ut medisin automatisk, registrerer om bruker tar medisinen og sender varsel til helsepersonell dersom medisinen ikke tas ut.
- Lokaliseringsteknologi er GPS-løsninger for lokalisering av personer, for eksempel hvis en dement går seg bort.
- Digitalt tilsyn er sensorteknologi eller passiv varsling, for eksempel sensorer i sengematter, bevegelsessensorer, døralarm som varsler ved passering eller falldetektor
- Elektroniske dørlåser hos innbyggere som mottar hjemmetjenester.
- Oppgradere pasientvarslingsanlegg på sykehjem, ved bruk av sensorteknologi/digitalt tilsyn kan beboer på sykehjem passivt og aktivt varsle ansatte ved behov for hjelp.
– Problemet er at Norge er ekstremt langstrakt og forskjellig. Det som fungerer på Grünerløkka kan fungere svært dårlig i Finnmark, forteller Kleiven-Jørgensen.
Vi er heldige at denne nedstengningen og isolasjonen tross alt kom etter at internett kom hjem til folk flest.
Masteroppgaven er skrevet ved NTNUs Institutt for tverrfaglige kulturstudier, og Kleiven-Jørgensens veileder, forsker Roger Andre Søraa støtter funnene.
– Norske kommuner har tusen forskjellige måter å gjøre, og ikke gjøre, ting på. Det er viktig å prøve å få folk til å snakke et felles tematisk språk. Det gjelder å finne ut hvordan man sammen best mulig kan hjelpe eldre til å ha et godt, verdig, og sikkert liv, mener Søraa.
Teknologiske løsninger kan bidra til en bedre hverdag. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix
Forsker Søraa synes det spennende med denne oppgaven er hvordan Kleiven-Jørgensen har fotfulgt, eller skygget, et konsulentselskap som er satt inn for å avhjelpe det massive problemet – eldrebølgen.
– Han har vært høyt og lavt over store deler av Norge, og spesielt nå under pandemien tror jeg disse «omsorg over avstand»-teknologiene han har sett på er veldig relevante, sier Søraa.
– Vi er heldige at denne nedstengningen og isolasjonen tross alt kom etter at internett kom hjem til folk flest.
Hva når internett går ned?
I en liten kommune med store avstander kan det for eksempel være mer å tjene på digitalt tilsyn eller avstandsoppfølging. At innbyggerne kan få oppfølging i hjemmene sine, og at helsepersonell ikke trenger å reise store avstander, er to gevinster ved bruken av denne teknologien.
Alt er jo basert på nettløsninger, men her ute er det ofte dårlig nettilgang. Da hjelper det lite å høre hvor bra alt funker i Bergen og Bærum.
Men små kommuner er ofte mer sårbare fordi de har færre ressurser, både økonomisk og i antall ansatte. De kan ha dårligere telefondekning og internettilgang, på grunn av store geografiske avstander.
– Kan de stole på teknologien hvis man er avhengig av god dekning og internettilgang? Hva skjer hvis internettet ligger nede? spør Kleiven-Jørgensen.
I et langstrakt og tynt befolket land er ikke internett nødvendigvis like stabilt overalt. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix
En prosjektleder i en liten kommune kommenterte at de ofte hørte solskinnshistorier fra kommuner med større ressurser enn dem selv, og at det var for lite oppmerksomhet omkring utfordringene ved å gjennomføre tilsvarende prosjekter i små kommuner.
– Alt er jo basert på nettløsninger, men her ute er det ofte dårlig nettilgang. Da hjelper det lite å høre hvor bra alt funker i Bergen og Bærum, sa prosjektlederen.
Samtidig kan det være enklere å gjennomføre pilotprosjekter i mindre kommuner, hvor det å starte nye initiativer ikke tar så lang byråkratisk tid.
Må jobbe på tvers
Når ny teknologi innføres, må den tilpasses lokale forhold, samtidig som det finnes en overordnet, nasjonal tanke bak det hele.
Den overordnede nasjonale tanken er at alle norske kommuner skal kunne tilby velferdsteknologi til sine innbyggere. Med andre ord skal velferdsteknologi være en integrert del av helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner.
Men dette kan vi bare få til gjennom tverrfaglig samarbeid, ikke bare mellom stat og kommuner eller kommunene imellom, men også i hver enkelt kommune.
– Én viktig lærdom er at kommunene generelt har potensial til å bli flinkere til å jobbe på tvers av sektorer innad i kommunen, sier Kleiven-Jørgensen.
Silotenking vil ikke fungere
I flere kommuner er folk gjerne vant til å jobbe i siloer, der de har sine egne, klart avgrensede fagfelt med arbeidsmetodene og tankemåten som hører til.
Men for å løse komplekse problemer og gjennomføre store nyvinninger bør de jobbe mer som en enhet, mener Kleiven-Jørgensen.
– I prosjektet jeg studerte ble det for eksempel satt sammen grupper med representanter fra IKT-tjenesten, helseledere og helsefagarbeidere. I noen få tilfeller var også kommuneledelsen representert, sier han.
Kommunene ble stimulert til å jobbe på tvers, ikke bare innad i kommunen, men også med et privat konsulentselskap.
Først og fremst handler det om innbyggerne som benytter seg av teknologien, og om de ansatte som må lære seg å bruke den. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB scanpix
Helt nødvendig
– Å ta i bruk ny teknologi handler ikke bare om helsetjenesten i kommunen. Først og fremst handler det om innbyggerne som benytter seg av den, og om de ansatte som må lære seg å bruke den nye teknologien, påpeker Kleiven-Jørgensen.
Men prosjektet involverer også flere deler av kommunen. For eksempel kan det være at den tekniske avdelingen blir ansvarlig for vedlikehold og oppfølging av teknologien. Videre må innkjøps- og økonomiavdelingen engasjeres ved store anskaffelser. Ikke minst må kommuneledelsen være med for at kommuner skal lykkes med å ta i bruk den nye teknologien.
Blant verktøyene var detaljerte instrukser for å innføre ny teknologi, steg for steg, på hjemmesidene til Kommunenes sentralforbund. Workshops og konsulentveiledning ble brukt i stor grad.
Samarbeid mener Kleiven-Jørgensen er helt nødvendig for at de eldre skal få størst mulig utbytte av den nye teknologien, og for at det offentlige skal få mest mulig igjen for investeringene sine.
Kilder: Erlend Kleiven-Jørgensen: Facilitating and Carrying out Innovation Processes in the Public Sector: Implementing Assistive Technology on a Municipal Level. NTNU/KULT 2020
Melting, J. B. (2017). Andre gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger. Oslo:Helsedirektoratet
Melting, J., & Franzen, L. (2015). Første gevinstrealiseringsrapport med anbefalinger. Oslo: Helsedirektoratetat
