Lydsignaler gir sikrere tunnelevakuering

Forskere ved SINTEF har testet såkalt ledelyd som signalsystem for evakuering under en tunnelbrann. Oppdraget kom fra Veivesenet og selskapet Trafsys. Sistnevnte utvikler og  leverer intelligente transportsystemer.

– Når brann oppstår vil det fort bli kø, kjøretøy kolliderer med hverandre, kjører i fjellveggen eller blir etterlatt midt i vegbanen. Det gjør det vanskelig for brann og redning å komme til unnsetning. Responstiden for brann og redning kan være opp til 30 minutter i de mest fjerntliggende fjelltunnelene vi har, opplyser Gunnar Jenssen i SINTEF. Han har jobbet med tunnelsikkerhet i en rekke sammenhenger.

Viktig med et universelt redningssystem

– Målet med prosjektet er å utvikle et språkuavhengig system med universell utforming, og som kan brukes i tillegg til dagens løsninger med skilting og ledelys, forteller SINTEF- forsker Tron Vedul Tronstad, som leder prosjektet.

Noen trafikanter kan ha dårlig syn andre kan ha dårlig hørsel eller andre funksjonshemminger. Derfor tester forskerne både visuelle og akustiske ledesystem.

– Ved brannen i Gudvangatunnelen i 2013 der 67 trafikanter ble fanget i røyken var mer enn 60 prosent utenlandske turister og fra mange ulike nasjoner. Skal vi kunne hjelpe også disse er det viktig at de akustiske ledesystemene er språknøytrale. Vi kan ikke spille av samme nødmelding på 15 – 20 ulike språk. Det tar lang tid og tid er dyrebar når du skal rømme ut fra en tunnelbrann, utdyper forsker Jenssen.

– Responstiden for brann og redning kan være opp til 30 minutter i de mest fjerntliggende fjelltunnelene vi har.

I verste fall har du bare et par minutter på deg før du ikke greier å gå lenger. Det avhenger av hvor nære du er brannen, hvor stor den er og om du befinner deg i en bratt tunnel hvor bensinbrann flyter raskt. Det kan medføre at en kilometer eller mer av tunnelen står i brann.

To tredjedeler fant veien ut

Forsøkene ble gjennomført i en fjellhall under Ladehammeren i Trondheim. Her ble 30 personer i ulik alder utstyrt med tette briller som både hemmet syn og simulerte røyk. Deretter fikk de i oppgave å finne veien ut av tunnelen ved hjelp av lydsignaler, uten noen annen informasjon om hva som skulle skje.

Signal-lyden kom fra høyttalere som var plassert med 20 meters mellomrom langs hele tunnelen, og ble brukt til å teste to ulike lydsignaler. Målet til forskerne er å finne en lyd som gjør at man intuitivt velger å følge den som ledetråd ut av tunnelen, fordi lydsignalet flytter seg.

Her ledes en av forsøkspersonene inn i tunnelen – iført en maske som gjorde det umulig å se. Lydanlegget til forskerne simulerte  viftestøyen som oppstår ved en brann samtidig som de nye lydsignalene ble utprøvd. Foto: Thor Nielsen VIS MER

– For å gjøre det så realistisk som mulig simulerte vi i tillegg viftestøyen som oppstår når en slik ulykke skjer. Dette testet vi med to ulike støynivå, forteller Tronstad: Disse to nivåene simulerer de to situasjonene som oppstår når en brann oppstår. Umiddelbart etter at brannen starter kjøres nemlig ikke viftene. Det er for å redusere oksygentilgangen til brannen. Etter en stund kjøres viftene for fullt for å få røyken ut av tunnelen.

– Målet med prosjektet er å utvikle et språkuavhengig system med universell utforming.

I tillegg måtte forsøkspersonene gjøre samme øvelse, men uten lyd som hjelpemiddel. Alle forsøkspersonene gjennomføre derfor oppgaven fem ganger.

Nå er dataene fra forsøket analysert, og resultatet er svært positivt: To tredjedeler av de som skjønte at lyden var der for å hjelpe gikk riktig vei ut av tunnelen ved hjelp av lydsignalene.

– Vi observerte også en tendens til at de yngste forsøkspersonene, altså de mellom 20 og 30 år, fant veien ut raskere enn de som var fra femti og opp. Dette var som forventet, da vi vet at hørselen svekkes med alderen og at lydsignal derfor kan virke dårligere, sier SINTEF-forskeren.

– Dette viser også viktigheten av å ha flere typer ledesignal som skal lede de evakuerende ut at tunnelen.

Skal finpusse lydsignalene

Nå blir det viktig å videreføre arbeidet. Trafsys og SINTEF planlegger nå flere forsøk i et testanlegg i en fjelltunnel ved Åndalsnes. Der skal lydsignalene finpusses slik at det blir enkelt å skjønne hvor lydsignalene fører, til tross for både støyen og den spesielle klangen som er i en tunnel. Forskerne ønsker også å teste ut om det trengs mer informasjon, som for eksempel lyssignaler for å gjøre løsningen optimal.

Et usikkerhetsmoment under evakuering som må tas i betraktning er hvorvidt man blir fristet til å følge en person som tar rollen som trygg leder, men som går gal vei. Det er nemlig ikke uvanlig at dette skjer fordi røyken som oppstår rundt en brann blir tettest et godt stykke unna flammene. Det betyr at røyken kan ligge rett foran tunnelens åpning.

– Tar noen lederrollen, men går i feil retning, kan det få fatale konsekvenser. Å få på plass en universell løsning for evakuering som så mange som mulig forstår, er derfor viktig, understreker også Tronstad.