Sånn lærer du noen av sangfuglene

Når fuglene synger, kjemper de om en make for sesongen.

Men har du noen gang lurt på hvilken fugleart som lager nettopp den sangen du kjenner igjen? Om du lærer deg noen av de mest vanlige artene, blir en tur utendørs i skogen, hagen eller parken en helt annerledes og spennende opplevelse.

Nybegynnertriksene

Det første steget for en nybegynner er å plukke ut noen arter, og mange lærer raskere ved å hekte sangen på ulike huskeregler.

Her skal du få litt enkel drahjelp for å lære deg å kjenne igjen noen fuglearter som er aktive i disse dager. De utvalgte artene er alle tallrike og utbredte, så du vil høyst sannsynlig høre flere av disse i løpet av en kort spasertur.

De fleste artene er ivrigst fra gryningen og frem til lunsj, så det lønner seg å være tidlig oppe. Om morgenen slipper du dessuten motordur og annen støy som tiltar utover dagen.

Om dette blir litt lite, kan du prøve deg på enda flere arter her.

• Les også: Lær å kjenne igjen forsommerens fuglesanger

Gråtrosten – en gretten Donald Duck

Denne er svært vanlig, og bare ved å gå utendørs tidlig om morgenen kommer du garantert til å høre den. Sangen er velkjent, bestående av skvaldring, men lytt etter gråtrostens lokkelyd – som også inngår i skvaldringen. En durende, rullende, hes lyd, som en motordur, eller lyden Donald Duck kan skilte med når han er misfornøyd.

1. Gråtrost. Lydopptak: Terje Kolaas/terjekolaas.com, XC240219. Accessible at www.xeno-canto.org/240219. Published under a creative commons license

 

Gråspurv – et knirkende trillebårhjul

De fleste vil også garantert høre gråspurvens velkjente ‘tjuping’. Mange av Norges hekker huser denne krabaten. Ikke den mest imponerende sangen, men innimellom tjupingen forekommer det noen triller, og dette er en art det kan lønne seg å starte med. Med litt fantasi kan man se for seg et knirkende trillebårhjul når man hører sangen.

2. Gråspurv. Lydopptak: Terje Kolaas/terjekolaas.com, XC240216. Accessible at www.xeno-canto.org/240216. Published under a creative commons license

 

Gransanger – tjiff-tjaff

Denne har virkelig kommet igang for sesongen, og har et enkelt tema som er lett å kjenne igjen, nemlig tjiff-tjaff, i ulike lengder og rekkefølger. Artens navn på andre språk røper den lett gjenkjennbare sangen, og på engelsk heter den Chiffchaff, mens på tysk heter den Zilpzalp.

3. Gransanger. Lydopptak: Hans Petter Kristoffersen, XC32094. Accessible at www.xeno-canto.org/32094. Published under a creative commons license.

 

Rødstrupe – vårens melankoliker

Sammen med gråtrosten er rødstrupa blant de aller tidligste, og de kan gjerne høres mer eller mindre uforstyrret når de starter, rett etter lysets frembrudd.

Sangen er svært melankolsk, og kan lett forsvinne i et støyende bybilde, med trafikk og ikke minst andre sangfugler utover morgenen. Tonen starter lyst, og daler noe ubesluttsomt lett nedover, med rullende pludring, og ebber ut mot slutten.

4. Rødstrupe. Lydopptak: Terje Kolaas/terjekolaas.com, XC236516. Accessible at www.xeno-canto.org/236516. Published under a Creative Commons license

 

Bokfink – ertekroken

En annen spesialitet på denne delen av våren er bokfinken. Sangen står godt frem på grunn av dens styrke og klang. Den starter å synge ved ankomst allerede de siste dagene av mars, men flere ankomne individer sørger for økt sangaktivitet utover april.

Merk sangens dalende karakter, kombinert med faste anslag, og gradvis svakt økende tempo, i tillegg til en karakteristisk snei på slutten. Se for eksempel for deg at bokfinken ler støyende av en annen fugl: «hahahahaha – spirrevipp!»

Vær oppmerksom på at avslutningen kan variere mye, og noen få ganger kan den også utebli.

5. Bokfink. Lydopptak: Terje Kolaas/terjekolaas.com, XC236448. Accessible at www.xeno-canto.org/236448. Published under a Creative Commons license

 

Svarttrosten – vakker i moll

Svarttrosten er også temmelig enkel å kjenne igjen på utseendet. Det gjelder i hvert fall den svarte hannen. Hunnen er jevnt mørkebrun.

Svarttrosten kan likne litt på stæren av utseende, og begge er gode til å imitere andre arter og lyder for øvrig. Svarttrosten er kanskje flinkere til å forme disse lydene inn i sangen som sitt egne komponerte verk. Den synger uansett svært vakkert og tilsynelatende vemodig i moll, gjerne sent utover fine vårkvelder.

6. Svarttrost. Lydopptak Terje Kolaas. Accessible at https://www.xeno-canto.org/244026 Published under a creative commons license

 

Kjøttmeis – tytti-fy

Denne er nok en av de mest kjente fuglene vi har. Kjøttmeis finner du stort antall i hele Europa. Hannenes sangrepertoar varierier både lokalt og mellom individene, og hunner velger partner delvis etter sangutvalget. Men korte pling, huit huit og ti tuui kan gå igjen. Det vanligste er antakelig tu-ti tu-ti tu-ti og titi-tu titi-tu titi-tu. Sånne bokstavbeskrivelser er rare, men de er til hjelp når du først har hørt sangen.

7. Kjøttmeis. Lydopptak Elias A. Ryberg. Accessible at https://www.xeno-canto.org/154709 Published under a creative commons license

 

Løvsanger – myk dalende

Ikke alle kjenner denne arten, men løvsangeren er kanskje Norges aller vanligste fugl. Den finnes nærmest overalt.

Utseendet til denne tassen kan være vanskelig å skille fra gransangerens, men løvsangerens sang er heldigvis annerledes. Løvsangeren har en myk fallende trille med svakt avtagende volum – som en decrescendo. Hør bare:

8. Løvsanger. Lydopptak Stein Ø. Nilsen. Accessible at https://www.xeno-canto.org/193102 Published under a creative commons license

 

Rødvingetrost – fløytelæreren

Denne trosten synger med dialekt, og damene foretrekker de lokale herrene. Dermed finnes store variasjoner.

Ifølge nå avdøde professor Olav Hogstad er sangen delt i to strofer: En innledende motivdel som oftest består av en kort serie vemodige fløytetoner, gjerne fallende på skalaen, etterfulgt av trosteskvalder. Motivdelen er den som varierer fra område til område. Vanlige varianter er fallende «try-try-try-try» og «dri-dry-dru-drå».

Sangen kan også beskrives omtrent som en fløytelærers presentasjon av noen klare toner, etterfulgt av instruksjoner og veiledning.

9. Rødvingetrost. Lydopptak Thijs Fijen. Accessible at https://www.xeno-canto.org/188803 Published under a creative commons license

 

Ringdue – kurrelyden

Om vinteren er ringduen nesten bare å finne langs kysten av Sør-Norge, mens den om sommeren kan være vanlig til Finnmark. Lyden kan likne andre duer, blant annet skogdue, men mønsteret er svært regelmessig slik at dette er en due du bør kjenne igjen når du har hørt den noen ganger. Den teller som regel til fem, med en kunstpause mellom tre og fire: «koo-kooo-koo, kå-kå”.

10. Ringdue. Lydopptak Bram Piot. Accessible at https://www.xeno-canto.org/383506 Published under a creative commons license

 

Jernspurv – usmurt sykkelkjede

En annen vårfugl med tidlig ankomst er jernspurven. Den kan høres trekkende med sin kjente tre-stavelses pri-ri-ri, men sangen er ganske annerledes. Den minner om lyden fra en sykkel der sykkelkjedet har behov for litt pleie.

11. Jernspurv. Lydopptak Niels Krabbe. Accessible at https://www.xeno-canto.org/368354 Published under a creative commons license

 

Gjerdesmett – kraftige dalende triller

Gjerdesmetten er liten brun krabat og sees ofte med stjerten stikkende rett opp, gjerne hoppende i busker eller som navnet tilsier på et steingjerde. Den kan likne en liten mus som fyker rundt på bakken. Sangen er forholdvis kraftig, med triller etterfulgt av andre triller i forskjellige tonetrinn.

12. Gjerdesmett. Lydopptak Niels Krabbe. Accessible at https://www.xeno-canto.org/77476 Published under a creative commons license

 

Grønnfink – boblende fløytetoner

Flere av grønnfinkene holder ut vinteren her i Norge, og kan derfor starte å synge med en gang de første vårtegnene melder seg. Lytt da etter en trillende sang, ofte med innslag av “sprrriiii”-lyder mellom trillene.

Sangen kan minne om lyden fra en vannfløyte.

13. Grønnfink. Lydopptak Jens Kirkeby. Accessible at https://www.xeno-canto.org/312669 Published under a creative commons license

 

Stær – luringen

En annen av de tidlig ankomne vårfuglene er stæren. Sangen er meget variert, og den lar seg lett inspirere av lyder i omgivelsene, så den kan inneholde flere andre arter – så ikke la deg lure!

14. Stær. Lydopptak Terje Kolaas. Accessible at https://www.xeno-canto.org/425904 Published under a creative commons license

 

WhatBird kan hjelpe

Det var altså noen av våre mest vanlige fugler. Med litt tålmodighet og noen tidlige morgenturer bør du snart være i stand til å kjenne igjen disse artene.

Om du ønsker litt ekstra hjelp på veien, finnes også en app som kan virke om du er i villrede selv. Den heter WhatBird, og kan analysere lydopptak du gjør for å finne ut hvilken fugl du hørte nå.

Både fuglekikking og gjenkjenning av fuglesang er fine hobbyer som passer perfekt nå om våren, og som kan inspirere oss til turer, både i byer og i skog og mark.

Lykke til!

Dette er en ny, utvidet og oppdatert versjon av en sak som ble publisert i 2015. Den ble også publisert i en litt annen versjon 9. april 2020.